Trygg ungdomstid i Bodø?

I Bodø får mange mindreårige kjøpt alkohol i butikkene. Politikerne lover å øke kontroller og oppfølging for å stramme inn på dette. Ungdommene selv ønsker flere møteplasser og god undervisning om alkohol og rus. Foreldresamarbeid, som f.eks Sterk&Klar, løftes også frem som en viktig forebyggingsfaktor. Er det tomt snakk, eller vil politikerne satse på forebygging?

Trygg ungdomstid var hovedtemaet på et meget interessant debattmøte som IOGT Bodø arrangerte i Litteratursalen på Stormen bibliotek mandag 27. januar.

Bodø-ungdom ruser seg mer enn gjennomsnittet

Etter en kort introduksjon fra leder i IOGT, Ørnulf Thorbjørnsen, overtok politisk rådgiver i IOGT, Silje M. Ljosland, ordet. Hun fokuserte på hvordan vi kan redusere de unges rusutforsking. Først tok hun for seg en del fakta om ungdom og rus. I følge Ungdata ligger prosentandelen av ungdomsskoleelever som har vært beruset på alkohol det siste året i Bodø på 15%, noe som er 2% over landsgjennomsnittet. Vi må glede oss over at 85% av ungdomsskoleelevene i kommunen ikke har drukket seg beruset det siste året. Samtidig må vi spørre oss hvorfor 15% velger å gjøre det, og hvordan vi kan møte dem? Prosentandelen som har vært tydelig beruset siste år blant videregåendeelever er kraftig stigende fra 46% i Vg1 til 88% i Vg3, og det er her liten forskjell på gutter og jenter. Også når det gjelder bruk av hasj eller marihuana i løpet av det siste året, ligger Bodø over landsgjennomsnittet. Mens det er 4% av ungdomsskoleelevene i Bodø som har brukt cannabis siste året, var det 2% som hadde brukt det i landet som helhet. Også i videregående er det en økning på 13% i bruk av hasj og marihuana fra Vg1 til Vg3, hvor 23% av guttene hadde brukt disse stoffene siste skoleåret. Her er det imidlertid færre jenter som har brukt cannabis i Vg3, nemlig 8%. Spørsmålet blir da hvordan vi møter denne utviklingen, og hvordan kan politikerne jobbe forebyggende inn mot denne aldersgruppen?

Les også: IOGT jobber for trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge.

Gjør det så noe om tenåringene drikker?

I dagens samfunn assosieres alkohol ofte med glede og sosiale opplevelser. Samtidig møter mange på «baksiden» ved alkoholbruk. Det gjelder også ungdom. Tall fra Ungdataundersøkelsen viser at det i forbindelse med alkoholbruk forekommer triste perioder, uønskede seksuelle hendelser, tap av sted og tid, kjøring i beruset tilstand, skulking av skole, og for noen, skade eller ulykke som trengte legehjelp. Dette må vi ta på alvor. Det samme gjelder usikkerheten som er knyttet til hva alkoholbruk gjør med en ung kropp og en hjerne som er under utvikling. Bør vi ikke her forholde oss til «føre-var-prinsippet»? Sannsynligheten for å utøve vold eller bli offer for vold, øker med økende alkoholinntak. Undersøkelser viser at det ofte er voldsepisoder knyttet til ungdom og drikking. Dessuten er erfaringer med vold og krenkende adferd vanligere blant ungdom som har sett foreldrene fulle noen få ganger, enn blant de som aldri har gjort det. For å redusere en del av volden, er vi altså nødt til også å redusere det generelle alkoholkonsumet i samfunnet vårt.

Les også: En av seks ungdommer som drakk alkohol hadde pådratt seg fysiske skader som følge av vold, ulykker eller selvskading i tilknytning til drikking det siste året

Gjør det så noe om ungdommene bruker cannabis?

Dette spørsmålet er ikke minst aktuelt nå som partiet Venstre og flere ungdomspartier tar til orde for en liberalisering av narkotikapolitikken gjennom en ny rusreform. Innstillingen fra rusreformutvalget skal opp til behandling i Storting og regjering noe senere. Vi ser det er en holdningsendring på gang blant ungdom, der cannabis oppfattes som lite farlig. Det er skremmende, når vi samtidig vet at det rusfremkallende stoffet THC i cannabis har økt, mens det stoffet som skal dempe bivirkningene CBD, er redusert. Selv om noen makter å slutte uten store komplikasjoner, så er det en kjensgjerning at hasj og marihuana er inngangsporten til «hardere» stoffer. Dessuten har de fleste av disse brukerne også tidligere «debutert» med alkohol. Bruk av cannabis har kortidsvirkninger som nedsatt motorikk, svekket hukommelse, konsentrasjon og innlæring. Forskere er også usikker på om disse tre siste egenskapene kan reverseres hos ungdommer, siden blant annet hjernen deres fremdeles er i utvikling. Hjernen hos mennesker utvikles helt frem til 25-årsalderen. Andre følger av cannabisbruk kan være endret virkelighetsoppfatning med syns- og hørselshallusinasjoner, risiko for psykoser, schizofreni, angst og depresjon. Bruken ser også ut til å øke risikoen for frafall i skolen. I Danmark kan halvparten av drop-outsene fra videregående skole relateres til cannabisbruk. Alt dette bør være viktige grunner til at vi i Bodø må jobbe for at det skal være lett for ungdommen å velge bort den kjemiske og unaturlige rusen.

Les også: Cannabis er et ulovlig rusmiddel, og bør fortsette å være det. Vi har samlet fakta om stoffets virkninger og hvordan forbudet fungerer. 

Hvordan kan vi så drive forebygging på rusfeltet i tiden som kommer?

Her kommer vi ikke utenom at totalkonsumet av alkohol må ned, enten vi liker det eller ikke. Det er nemlig den store gruppen med moderat alkoholforbruk, som forårsaker flesteparten av skadene i samfunnet. Skal vi få redusert alkoholrelatert kriminalitet, helseskader, vold og utrygghet, må det totale alkoholkonsumet reduseres. Det er her forebyggingen må starte. Når det er sagt, så er ungdom forskjellige, og derfor vil de også trenge ulike forebyggende tiltak. Vi må lytte til ungdommens ønsker om hva de trenger i Bodø. Ser vi til Island, så har de jobbet mye med forebygging av alkohol- og rusbruk blant ungdommer de siste tjue årene. Nedgangen de opplever i bruken, har skapt overskrifter over hele verden. Men de har brukt mye penger, tid og ressurser på fritidsaktiviteter, aktivitetskort, møteplasser og involvering av foreldre. Vi må også gjøre det lettere for folk å ta rusfrie valg. Politikere må sørge for at det ikke innvilges bevillinger i tilknytning til barn og unges fritidsarenaer, arrangementer eller andre naturlige oppholdssteder for denne aldersgruppen. Dessuten er det viktig med attraktive rusfrie arenaer i hele kommunen, og at politikere sørger for at det er nok ansatte som kan jobbe med ungdom og forebygging. Herunder kommer også rusforebyggende undervisning og foreldresamarbeid.

Les også: Organiserte fritidsaktiviteter virker beskyttende og forebyggende på ungdom og rusbruk.

Foreldrene er de viktigste forebyggerne

Dette bringer oss over på neste punkt på debattmøtet. Foreldreinvolvering i det forebyggende arbeidet, med deloverskriften: Det krever en landsby.

Her fortalte IOGTs prosjektleder for Sterk og Klar, Mirjeta Emini, om sitt arbeid med prosjektet. IOGT har utviklet Sterk&Klar - foreldremøter for ungdomsskoletrinnet. Gjennom fire foreldretreff over tre år står foreldrerollen og foreldreengasjement i fokus. IOGT er opptatt av å øke foreldres bevissthet om deres viktige betydning og innflytelse som rollemodeller. Treffene fokuserer på forskningsmessig forankret kunnskapsformidling om forebygging av alkohol og cannabis, positiv forsterkning, grensesetting, psykisk helse, sosiale medier og overgangen fra ungdomsskole til videregående. Her settes det av god tid til foreldrenettverking («skape en landsby»), da tilbakemeldingene fra foreldre er at de setter stor pris på muligheten til å snakke sammen om disse temaene. En ekstern evaluering av programmet for noen år tilbake, konkluderte med at prosjektet i stor grad nådde sine målsetninger. Dette tilbudet oppfordrer IOGT kommunens skoler å benytte seg av.

Les også: Det må legges tilrette for at foreldre samarbeider om grensesetting.

Også Michelle Øyulvstad fra Bodø ungdomsråd hadde et innlegg om ungdommens ønsker for alkoholforebygging. Her trakk hun blant annet frem at meningsfull og relevant informasjon om alkohol måtte komme inn i undervisningen før ungdomsskolen. Allerede i 5. og 6. klasse burde en starte med tilpasset informasjon om alkohol.

Bodø trenger flere og bedre møteplasser for ungdom

På møtet fikk vi også et innblikk i hva Utekontakten møter i gatene. Hvilke tendenser ser de og hva kan gjøres? Randi Helen Albertsen fra Utekontakten i Bodø fortalte om deres arbeid her i byen. De hadde registrert et stadig større behov for hjelp til ungdom som sliter. Noe som igjen fører til at de ikke har nok ansatte til å følge opp det stadig økende behovet. De prøver å treffe ungdommene på deres møteplasser også utenfor vanlig arbeidstid. Hun påpekte at det var viktig å møte ungdommene på deres egne premisser og lytte til deres ønsker. Videre nevnte hun at Bodø trengte flere ulike tilbud for ungdom, blant annet for å få gi de unge som oppholder seg på City Nord på sen kveldstid, bedre møteplasser og fritidstilbud. Hun etterlyste også bedre kunnskapsformidling for foreldre og ungdom, når det gjelder alkohol og rus. I denne forbindelse roste hun IOGTs prosjekt Sterk og Klar, som hun mente kunne bli et viktig tilbud til foreldre med barn i ungdomsskolen, hvis kommunen ville satse på dette.

Les også: Ungdom vil gjerne delta på de samme arenaene som voksne - sett hensynet til barn og unge først i skjenekepolitikken. 

Politikerne vil styrke kontrollen med alkoholsalg i Bodø

Debattmøtet ble avsluttet med at et panel av Bodøs lokalpolitikere måtte svare på en del utfordrende spørsmål fra møteleder og fra folk i salen. Her var de fleste av partiene i bystyret representert - alle unntatt Rødt. Et spørsmål dreide seg blant annet om hva politikerne tenkte omkring salg av alkoholholdige drikkevarer fra butikker til mindreårige. Skjenkekontrollen til ungdomsorganisasjonen Juvente som ble gjennomført her i byen i 2018, viste nemlig at i rundt 25% av tilfellene fikk mindreårige kjøpt slike varer i dagligvarebutikker. Her ble det gitt klare svar fra de fleste partiene om strengere og oftere kontroller, for så til slutt eventuelt å frata butikker salg av slike varer, hvis det ikke ble bedring. Alle var stort sett enige om at alkoholservering måtte holdes borte fra steder og arenaer hvor ungdom under 18 år ferdes.

Les også: Betydningen av aldersgrensene er avhengig av hvordan, og i hvilken grad disse håndheves.

 

Forebygging lønner seg

Når det ble spørsmål om å forebygge uttesting av cannabis blant de unge, så kom forslaget til ny rusreform raskt «på banen». Her ligger det jo som kjent inne et forslag om avkriminalisering av narkotikabruk. Dette skapte stor debatt på møtet, og her var det betydelig uenighet mellom partiene om avkriminalisering var veien å gå. Ellers så var det bred enighet mellom partiene om å styrke utekontakten i tiden som kommer, mens noen mente at IOGTs skoleprosjekt Sterk og Klar måtte utprøves i kommunen. Flere politikere påpekte også at for hver krone en investerer i forebygging, så får samfunnet 8 kr igjen i sparte utgifter senere, for eksempel ved behandling av russkadde personer. Dette er virkelig noe å tenke over, med det stadig økende fokuset på bærekraftig samfunnsøkonomi.

Alt i alt var dette et meget informativt og viktig debattmøte. Bodø har engasjerte politikere som bryr seg om at ungdommer skal ha en trygg ungdomstid. Så gjenstår det å se hvilke forebyggende tiltak de prioriterer å jobbe videre med i den kommende valgperioden sin.

Innlegget er publisert i Avisa Nordland 3. februar

18.00-20.00 18. februar 2020
18.30-20.30 18. februar 2020
18.30-20.30 18. februar 2020
17.00-19.00 19. februar 2020

Bjørgvinsgt. 40, Haugesund

18.00-20.00 19. februar 2020

Nyheter

- Det er ikke alltid så lett å gi barna sine spennende vinterferieopplevelser helt på egenhånd, og det er morsommere både for barn og voksne når flere familier gjør noe sammen, sier Trude Roland Sletteberg, leder for IOGT Enestående familier. Vi har over 30 ulike aktiviteter nå i vinterferieukene. 

Årets musikal hadde tittelen «Underverden» og handler om hva som skjer når en gruppe mennesker, i frykt for atombomben under den kalde krigen, lar seg manipulere til å flykte under bakken der de bygget sitt eget samfunn under ledelse av en herskesyk diktator.

- Vi er enige om at foreldrene må mer på banen, men vi må huske at det er mange foreldre som gjør alt de kan for å hjelpe sine barn, men likevel ikke får det til, sa Frankeh Yaya Colley fra Sterk&Klar Intro til statsminister Erna Solberg på Groruddalstingets folkemøte denne uken.