Eivind Jahren, Regionleder i IOGT, Karmøy
Det er økende oppmerksomhet om kokain for tida. Mye tyder på at bruken har økt en del, særlig de siste par åra. Noen oppgir at det er kokain tilgjengelig til alle over alt, andre rapporterer om omfattende bruk i utelivet.
Dersom økningen har vært særlig stor de siste par åra, samsvarer det med perioden etter den såkalte rusreformen. I så fall samsvarer det også med et inntrykk mange har av at kokain- og annen narkotikabruk er blitt alminneliggjort og ufarliggjort gjennom en offentlig utredning og et omfattende liberaliseringsforslag fra presumptivt ansvarlige partier. Forslaget innebar at det ikke lenger skulle være straffbart å være i besittelse av relativt store kvatna narkotiske stoffer, av alle kategorier.
Det er alvorlig dersom våre politikere legger til rette for økt narkotikabruk, enten det er retorisk eller gjennom praktiske tiltak. I dette tilfellet ble forslaget nedstemt.
Rapporter fra ungdommer, foreldre, lærere og politi kan imidlertid tyde på at forslaget ble lagt bedre merke til enn resultatet. Det betyr at mange, selv godt opplyste mennesker, sier ting som at «jamen, det er vel ikke forbudt å ha stoff til eget bruk» «nå er det jo ingen som kan hindre ungdommene på skolen vår fra å bruke stoff» og «det er jo ikke lenger lov å kontrollere om ungdommer har stoff på seg».
Inntrykket forsterkes av både nye instrukser fra Riksadvokaten og dommer i Høyesterett. Det ser ikke ut til å være i forslagsstillernes interesse å gjøre oppmerksom på at loven ikke er endret, men at det har skjedd en justering av politiets håndtering. Resultatet synes å være at politiet har fått «berøringsangst» og at det er fritt fram for både åpenlys omsetning og bruk av stoff. Det kan ha gitt seg utslag i mer bruk av kokain.
"Fra å være et samfunnsproblem som vi brukte mye ressurser på å bekjempe, er narkotikabruk nå i ferd med å bli et individuelt helseproblem hvor det gjelder å gi brukerne råd om skadebegrensning ved bruk
"
En ting som dessverre er blitt et resultat av både den offentlige utredningen, «Fra straff til hjelp», er en privatisering av narkotikaproblemene. Fra å være et samfunnsproblem som vi brukte mye ressurser på å bekjempe, er narkotikabruk nå i ferd med å bli et individuelt helseproblem hvor det gjelder å gi brukerne råd om skadebegrensning ved bruk. Dette er blant erfaringene også fra land som har gått langt i å legalisere cannabisbruk (som eksempelvis Canada) - at fokus endres fra å redusere etterspørsel og bruk til å redusere skadene på den enkelte bruker.
Det fører til at fokus blir tilsvarende mindre på andre negative effekter av narkotikabruken:
Det er på tide å finne tilbake til en balansert håndtering av rusmiddelproblemene der vi hjelper de som trenger det og har reaksjoner for å gjøre det mindre attraktiv å eksperimentere med eller bruke ulovlige stoffer rekreasjonelt.
Innlegget stod på trykk i Haugesunds avis 25. september 2024
I Bodø får mange mindreårige kjøpt alkohol i butikkene. Politikerne lover å øke kontroller og oppfølging for å stramme inn på dette. Ungdommene selv ønsker flere møteplasser og god undervisning om alkohol og rus. Foreldresamarbeid, som f.eks Sterk&Klar, løftes også frem som en viktig forebyggingsfaktor. Er det tomt snakk, eller vil politikerne satse på forebygging?
IOGT støtter ikke regjeringens forslag til rusreform, uttaler IOGTs generalsekretær Hanne Cecilie Widnes.
IOGT inviterte til debatt om ruspolitikken i Haugesund og Karmøy den 28. aug, og Haugesund avis intervjuet koordinator Jørn Hansen før møtet.
ADD-prosjektet er startet opp for å styrke fokuset på rus og utvikling i FORUT sitt arbeid, og prosjektet har bl.a. avslørt hvordan alkoholindustrien forsøker å utnytte dårlig alkoholpolitikk i u-land.
Fredag 20. august møttes politikere til ruspolitisk debatt i forkant av IOGT sitt 97. landsmøte. Det var oppløftende at partiene vektla behovet for bedre rammer for forebygging.
Forebygging må være mål nummer en. Forbruket må ned. Det er den klare oppfordringen til de som nå jobber med partiprogrammene for neste stortingsperiode fra IOGTerne som har skrevet dette innlegget, som stod på trykk i Telemarksavisa.
IOGT-huset, Torggata 1 – midt i Oslo sentrum (5 min fra Oslo S)
Hamar rådhus
Det var budskapet da IOGT deltok på høring i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Generalsekretær Hanne Cecilie Widnes svarte også på spørsmål fra politikerne om hva vi anbefaler at de bør gjøre for å redusere normaliseringen av alkohol. Video: Stortinget / Stortingets videoarkiv
Denne høsten har Vålerenga Ishockey utvidet alkoholserveringen på sine kamper på Jordal Amfi. Det skjer etter at klubben fikk tillatelse til slik skjenking fra byrådet i Oslo. IOGT mener det er både trist og feil at idretten nå blir steder for nye og større skjenkesteder.
Både postkasseaksjon og stands ble planlagt da lokalavdelingene i IOGT i Bergen møttes for å planlegge årets Hvit Jul-kampanje.
Hvit Jul er en kampanje der IOGT, Juvente og Juba inviterer deg og andre til å signere for en alkoholfri julefeiring med barna 23.-26.desember.