Alkohol og kreft

EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.

Når alkohol brytes ned i leveren, dannes restproduktet acetaldehyd. Dette stoffet kan skade celler og genmateriale, og dette øker risikoen for kreft. Studier viser at det finnes variasjoner i genene som står for alkoholnedbrytning i kroppen, noe som kan bety at det er individuelle forskjeller i hvordan alkohol påvirker kreftrisikoen.

En undersøkelse publisert i rustidskriftet Addiction fra 2016 konkluderte med at alkohol er en direkte årsak til syv ulike former for kreft. Dette bekrefter tidligere undersøkelser som denne publisert i British Medical Journal. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko. Det finnes ingen trygg, nedre grense for hvor mye du kan drikke, sier Kreftforeningen.

I Sverige konkluderte en undersøkelse fra 2016 med at mellom 800 og 1000 svensker dør av kreft forårsaket av alkohol. Antallet dødsfall har økt med 7,3 prosent siden 2001.

Halvparten av norske kvinner nyter alkohol på hverdager, men 7 av 10 kjenner ikke til sammenhengen mellom alkohol og brystkreft. Generelt er også kjennskapen til sammenhengen mellom alkohol og kreft en god del mindre enn mellom alkohol og røyking. Dette er noe vi også har sett fra andre land.

På tross av det vi vet, og at EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk finnes det ingen regler for merking av alkohol på samme måte som for tobakksprodukter.

Nettmøte om alkohol og kreft mandag 7. februar.

Den 4. februar er World cancer day og vi markerer dagen påfølgende mandag med et webinar om sammenhengen mellom kreft og alkohol. 

Les mer