Tor Arne Walskaar og Trond Aasland IOGT Region Sør-Norge
21. januar 2020
Kampen mot narkotika, den er tapt når vi gir opp. Og det gjør vi ikke. Når narkotikareformutvalget har lagt fram sin rapport, så trengs det debatt.
Norge kan få en ustyrlig narkotikadebatt i tida framover.
Noen aktører er allerede så høyt på banen at det gir grunn til å se kritisk både på form og innhold. Da helseminister Høie i høst gikk på scenen og tok til orde for endringer, ble hans budskap der og da – for åpen scene- fortolket av ivrige rusliberalister som et gjennomslag for en forestående legalisering av narkotika. Idet Høie ble beæret med en pris ble denne teksten løftet opp; «Make drugs, not war. Legalize it, take control». En annen av høstens «opplysningskampanjer» har kjørt med slagord som: «Annette døde ikke da hun prøvde LSD».
Les også: Ikke forebygging men en normaliseringskampanje
Ved høstens skolevalg gjorde Unge Venstre legal cannabis ikke bare til et tema. De gjorde det til en kampanje - inne på skolen. Partier og andre som står for en restriktiv holdning omtales som forbudspartier som de gjerne tildeler ansvaret for alt som ikke er bra. Heller ikke foreldre er verdt å lytte til, mener human-liberalistene, for foreldrene skal jo gjennom to generasjoner ha blitt hjernevasket av skremselspropaganda. Så da gjelder visst heller ikke bekymringsfulle erfaringer som de gjør seg med egne barn og deres sosiale miljø.
Les også: Foreldre kan forebygge cannabisbruk blant unge
Politiet er tett på, men skal visst helst ikke bry seg med politiske saker, hører vi fra de som ikke glemmer å si at ruspolitikken må være kunnskapsbasert. Det siste kan vi alle være enige i.
Les også: Ruskontrakten med politiet hjalp meg å bryte ut av rusen og det dårlige miljøet
I Dagsrevyen 16. desember bruker Unge Venstre-leder Sondre Hansmark 286 norske overdosedødsfall som kronargument for å avkriminalisere narkotika. Så enkelt er det virkelig ikke. 82 prosent av dødstallene er knyttet til bruk av opioider, heroin utgjør 23 prosent av dette. Opioider brukes blant annet i smertelindring og har hatt en alarmerende utvikling, i særdeleshet i USA. Da snakker vi faktisk om regulering, men som åpenbart ikke virker.
I samme Dagsrevy-innslag fremsatte UV-lederen er serie overfladiske påstander, så mange at det ville kreve en forlenget Dagsrevy å besvare dem. En påstand vil vi kommentere her – at avkriminalisering og legalisering er egnet til å få kontroll over det svarte og uregulerte narkotikamarkedet. Erfaringer fra amerikanske delstater tyder snarere på det motsatte.
Les også: Finnes det uproblematisk narkotikasalg
"Kampen mot narkotika, den er tapt når vi gir opp. Og det gjør vi ikke.
"
I Nederland vokser det fram en erkjennelse av at de betaler en stadig høyere pris for en liberal ruspolitikk. Det har en pris å være både et forbrukerland og et produsentland. De siste årene har det vært minst 50 henrettelser i det kriminelle miljøet, voldelige angrep på medier som omtaler den kriminelle aktiviteten, lovlig og ulovlig økonomi blir sammenblandet. En offentlig oppnevnt advokat ble nylig henrettet på åpen gate.
Narkotikaproblemene er alvorlige i Norge, men Norge står ikke dårlig sammenliknet med andre europeiske land. Derfor blir det også feil å være ettergivende for interesser som er opptatt av å ha sitt eget «ukompliserte bruk» i fred. Feil blir det også om vi undervurderer de økonomiske kreftene som virker på dette feltet.
En politibetjent i Lappland, Emil Kågström, skrev følgende (2.12. 2019 - oversatt til norsk av Varden.): «Sist gang jeg skrev om narkotika kommenterte en person med ordene 'innse at dere allerede har tapt kampen mot narkotikaen'. Jeg har tenkt på det. Om vi er tapere, hvem er da vinnere? Er det barna som ikke lenger kan bo sammen med sine foreldre på grunn av konsekvensene som foreldrenes misbruk fører med seg? Eller er det foreldrene som ikke lenger kan ha omsorgen for sine barn på grunn av sitt misbruk? Er det han som har begynt å forandre personlighet, som ikke kommer tidsnok på jobben, han hvis relasjoner og økonomi har begynt å bli negativt påvirket?
Eller kanskje er den virkelige vinneren en av alle dem som lyver for alle, til og med for seg selv? Som velger narkotikaen fremfor ungene, elsklingen, kompisene? Som velger narkotikaen fremfor alt? Personer som selger og forsyner barn og ungdommer med narkotika, er det de som er vinnerne? De som velger å kjøre narkotikapåvirket i trafikken og risikere andres liv og helse? Mammaen som fortvilet uroer seg for sin misbrukende sønn? Barnet som har en forelder i fengsel? Eller kanskje personen som rammes av pyskisk uhelse som følge av sitt misbruk? I mine øyne finnes ingen gevinster i dette. I mitt yrke har jeg fått se null vinnere, men utallige tap signert narkotika. Alt fra pårørende som har måttet ta imot beskjeden om at noen de elsker og bryr seg om har dødd i en overdose, til utsettelser, forsømmelser og menneskelig lidelse i hundretall. Og kampen mot narkotikaen, den er tapt når vi gir opp. Og det gjør vi ikke.»
Dette innlegget sto på trykk i Varden den 9. januar.
For mange unge er det ikke et valg mellom sprit eller hasj, de sier ja takk, begge deler. Men tydelige foreldre reduserer risikoen for dårlige rusvalg.
Det skrives og menes mye forskjellig om cannabis. En kunnskapsoppsummering av myter og fakta er nå samlet i et hefte og kan lastes ned.
- Vi er bekymret. På samme måte som veldig mange foreldre og folk som jobber med unge mennesker, sa IOGTs generalsekretær, Cecilie Widnes i en samtale om rusreformen på God morgen Norge på Tv2.
"Jeg trengte å bli tatt for å skjønne alvoret. Ruskontrakten med politiet og hjelpen fra Møteplassen til å skaffe ny bolig og arbeidspraksis var til stor hjelp.Det hjalp meg å bryte ut av rusen og det dårlige miljøet", forteller en av de unge som bruker IOGTs Møteplassen.
Faktasamling. 11 punkter som beskriver hva som er farlig med cannabis, og hvorfor et forbud er viktig for å begrense cannabisskadene i samfunnet.
Vi i IOGT Bodø mener at en avkriminalisering av cannabis vil sette særlig mange unges helse og velvære i fare. Et slikt eksperiment håper vi ingen politikere vil være med på å sette i gang, skriver Kurt Rikardsen.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Vil du bidra til at flere barn får en trygg og alkoholfri jul? Å hjelpe til med gjennomføringen av Hvit jul-kampanjen er både er meningsfullt og trivelig, og vi trenger deg som frivillig!