Drikker for å være en del av miljøet
En svensk undersøkelse viser at det fremste motivet for å bruke rus er ønsket om å være en del av det sosiale miljøet, og at mange er redd for å bli ekskludert fra sosiale aktiviteter om de ikke brukte rusmidler.
Både i Norge og i Sverige er det slik at forbruket av alkohol er høyest blant ungdommer som bor i områder med høy sosioøkonomisk status, som på vestkanten i Oslo. En svensk undersøkelse har nå sett på motivene for å bruke eller ikke bruke rusmidler blant ungdommer som bor i et av de mest velstående bydelene i Stockholm. 20 ungdommer i alderen 15 – 19 år ble intervjuet av forskerne.
Engstelige for å bli ekskludert
Det fremste motivet for rusmiddelbruk viste seg å være, ikke overraskende, ønsket om å være en del av det sosiale miljøet og ha høy sosial status blant sine kamerater. Flere var engstelige for å bli ekskludert fra sosiale aktiviteter om de avsto fra å bruke rusmidler.
Motivene for å ikke bruke rusmidler inkluderte akademiske ambisjoner, aktiviteter som krever at man er edru og påvirkning fra foreldrene. Et helsefokus motiverte også til å avstå.
Skeptiske til dagens informasjonsfokuserte forebygging
Flere av deltakerne var skeptiske til forebyggingsstrategier som kun bestod av forelesninger fra lærere eller sosialarbeidere, og var generelt skeptiske til dagens informasjonsfokuserte forebygging. Det er viktig å kunne identifisere seg med personen som står for undervisningen.
Å bringe foreldre sterkere inn i forebyggingsarbeidet og tilbud om rusfrie sosiale aktiviteter ble nevnt som godt forebyggingsarbeid.
Les også: Foreldre er de viktigste rusforebyggerne
Denne artikkelen stod på trykk i Aksent 3/21 - Les hele bladet her
Relaterte saker
Hva mamma eller pappa sier betyr mye gjennom hele ungdomstiden. Det er helt nødvendig å få foreldrene med på laget for å skape en bedre og tryggere ungdomskultur.
Konsekvensen av Rusreformutvalgets forslag er at du som forelder/foresatt ikke skal ha rett til innsyn i din ungdoms rusmiddelbruk, og kartleggingen av denne, dersom ungdommen er over 16 år. Du kan kobles av oppfølgingen etter én obligatorisk rådgivende samtale. Etter det blir det opp til ungdommen din å bestemme hvor mye du skal få vite om det som skjer.
IOGTs foreldreundersøkelse 2024 ble lansert på Sterk&Klars fagdag i Oslo 19. mars. Spørreundersøkelsen har spurt foreldre til ungdommer mellom 12 og 17 år om hva de tenker, mener og er bekymret for når det gjelder sin egen ungdom og alkohol.
– Vårt ønske for nasjonaldagen er at voksne er bevisst sitt ansvar som trygge voksne og gode rollemodeller, og bidrar til at dagen blir hyggelig for både store og små, sier Solveig Rauan Holten til Sandefjords blad.
Allerede i løpet av det første døgnet etter at programmet for Sterk&Klars fagdag på Sola ble lagt ut, strømmet påmeldingene inn, og arrangementet ble fulltegnet på bare ti dager!
IOGT avsluttet et hektisk år med fagdager både i prosjektet Trygg ungdomstid og Sterk&Klar med fagdag i Tromsø.
Stortinget - Rom: N-116 (Auditoriet) - Bruk inngangen i Prinsens gate 26, ved Halvorsens konditori.
Nyheter
I sommer vedtok IOGTs landsmøte at vi i 2027 skal ha et nytt og fremtidsrettet navn. Vi skal ha en involverende prosess i organisasjonen for å fremstå med et nytt navn som kommuniserer hvem vi er i en ny tid og til nye generasjoner. Utvalget som skal jobbe med dette er nå i gang med arbeidet.
IOGT i Norge deltok på årets NordAN-konferanse i Riga, hvor representanter fra frivillige organisasjoner i Norden og Baltikum delte kunnskap, erfaringer og bekymringer knyttet til alkoholpolitikk og folkehelse.
IOGT i Norge har engasjert seg tydelig i debatten om skjenking på Drammen kino. IOGT er imot at stadig flere arenaer for idrett og kultur åpnes som skjenkesteder. Det er et skadelig signal å sende til barn og unge.