Sterke lag rundt barn og unge er godt forebyggingsarbeid

 Sterk & Klar har som målsetting å støtte og veilede foreldre i å tilrettelegge for en trygg barne- og ungdomstid, hvor ungdommenes gode vurderinger og rusfrie valg er sentralt. Fagdagen satt dette inn i en bredere sammenheng. 

Påfyll og inspirasjon 

Nasjonal leder Astrid Elisabeth Jørgensborg i IOGT Sterk & Klar ønsket 130 deltakere fra skoler og kommuner i distriktet velkommen til en dag med faglig påfyll, inspirasjon og nettverksbygging.  

"

det er viktig at vi ser både egne og andres barn

"

-Vi støttes av Helsedirektoratet i vårt arbeid for å styrke skolene og foreldregruppa i et viktig forebyggende arbeid, sa Jørgensborg. Hun sa videre at det er viktig at vi ser både egne og andres barn i slikt arbeid, og reiser perspektivet om at «mitt barn har det bra når andre barn også har det bra». I en slik sammenheng er foreldremøter i ungdomsskolen ekstra viktig for det praktiske forebyggende arbeidet. 

-Vi håper denne fagdagen kan gi noen gode verktøy til skoler og foreldre, slik at vi sammen styrker hverandre og foresatte i det som også handler om noen litt krevende samtaler og oppfølging.  -Med bedre innsikt og kontakt legger vi et bedre grunnlag for dialog og rusforebygging, presiserte Astrid ved starten av fagdagen. 

Malin Heimlund og Rita Dalberg i Narvik fortalte om Kompani MaRi, der ungdom kunnskap om egne evner og ressurser gjennom et krevende regime av regler og øvelser inspirert av TV-serien Kompani Lauritzen

Tøffe dager for mer innsikt 

Malin Heimlund og Rita Dalberg i Narvik har fått både NAV-støtte og støtte fra Statsforvalteren til Kompani MaRi, et tiltak for ungdommer som trenger ekstra hjelp og støtte for å få til mer mestring, mot og fellesskap i eget liv. 

-Vi har gjennomført et opplegg på 18 uker med en gruppe på 9 ungdommer i mars 2026, og i mars 2026 skal vi gjennomføre en ny runde med om lag 12 ungdommer, fortalte Malin og Rita på fagdagen. 

Kompani MaRi er inspirert av TV-serien Kompani Lauritzen, der deltakere er med på et krevende regime av regler og øvelser som skal føre til at hver enkelt utvikler mer kunnskap om egne evner og ressurser gjennom øvelser og tilbakemeldinger. 

-Vi ønsker å gi deltakerne verktøy og erfaringer som kan overføres til videre utdanning og arbeid, og livet generelt, fortale de to som står bak opplegget. De fortalte også at ingen av deltakerne har fullført videregående skole, og at alle bor hjemme med lite struktur og oppgaver i hverdagen. 

Kompani MaRi varer i til sammen 12 uker, og starter med 18 dager på tur. På denne turen skjer det meste ute, og det stilles klare krav til både disiplin, deltakelse i krevende øvelser og sengestrekk. 

-Med denne turen gir vi også ungdommene unike og sterke opplevelser, og noe de kan snakke om og dele med andre – de har ikke altfor mye slikt med seg fra før, fortalte Malin og Rita. 

Ungdommene selv gir tilbakemeldinger om at opplegget er veldig bra, og at det er bra med rom for justeringer og personlige tilrettelegginger underveis. Alle deltakerne fra 2025 er i dag formidlet videre til utdanning og ulik oppfølging, basert på individuelle vurderinger. 

Helsehjelp når det er vanskelig 

FACT-Ung i Sandnes er et helsetilbud for barn og unge fra 12-18 år, der man ved behov kan følge opp til 24 år. På fagdagen fortalte teamleder Åse Knudsen Vatne om tilbudet, som i dag har oppfølging med 32 ungdommer som er henvist fra BUP. 

-Dette er et helsetilbud til unge med alvorlige vanskeligheter knyttet til psykisk helse og rus, fortalte Åse. -Vi er det for unge med sammensatt problematikk og med behov for langvarige, tilpassende tjenester. Det kan for eksempel handle om stemningslidelser, mye skolefravær, ADHD, samspillsutfordringer i familien, rus, utenforskap, spiseforstyrrelser eller mobbing. 

FACT Ung ble opprettet fordi kommunen så mange unge som falt mellom flere stoler i det kommunale helsetilbudet, og flere av disse møtte heller ikke opp på den behandlingen og de tiltakene som ble satt i gang.  Åse Knudsen Vatne fortalte videre om at ungdommene som deltar må ha et eget ønske om bedre mestring i livet, og at det legges stor vekt på byggingen av gode relasjoner mellom de ansatte, hver enkelt ungdom og familiene. Derfor drives behandlingstilbudet gjennom en rekke ulike aktiviteter, i kombinasjon med at det også legge til rette for veldig ulike arenaer for samtaleoppfølging.  

-Vi møter ungdommene og familiene på steder og tider de ønsker, fortalte Åse. FACT Sandes har erfaring med at TID er en viktig ressurs i møtet med ungdommene. Det brukes tid til relasjonsbygging og dialog, slik at alle parter blir trygge og tillitsfulle overfor hverandre, og det legger rammer for god behandling. 

-Samtidig opplever vi også avlysninger og avvisninger, men vi gir ikke opp, og det er hele poenget overfor denne målgruppa, presiserte Åse Knudsen Vatne.  -Vi må finne ungdommens ressurser, fokusere på det som er bra og fremme håp om bedring og mestring. Nå ser vi at dette virker, og at vi stadig kommer i bedre posisjon til å hjelpe ungdommer som sliter, og at vi klarer å skape et relevant tilbud for dem. 

Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boka "Diagnosefellen" og mener vi må endre måten vi tenker på rundt bruken av merkelapper, diagnoser og medisiner.

Diagnosefellen 

Henriette Kirkaune Sandven er overlege i barne- og ungdomspsykiatri, og har arbeidet i BUP i mer enn 15 år. I 2025 ga hun ut boka «Diagnosefellen», der hun skriver om at forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge har eksplodert i de senere åra, slik at om lag 20% av dem i dag har en diagnose. 

-Vi stiller for mange diagnoser på det jeg mener er innenfor et normalspekter av oppførsel blant barn og unge, sa Henriette til deltakerne på fagdagen. Sandven er litt frustrert over at BUP ofte blir en utredningsinstans mer enn et sted for behandling. Hun mener vi må endre måten vi tenker på rundt bruken av merkelapper, diagnoser og medisiner. 

-Det er mange som kommer til meg med en forventning om en form for diagnose, og som reagerer på at jeg i flere saker først går inn i levekår og vaner. Mange er påvirker av influensere som «sprer en følelse av ADHD», samtidig som det heller ikke er tvil om at for mange barn og unge er for lite fysisk aktive, og bruker altfor mange timer av døgnet på skjerm.  

-Tenk etter, det gjelder mange av oss voksne også, sa Henriette til anerkjennende nikk fra salen. Henriette Kirkaune Sandven var også tydelig på at selvsagt er det flere barn og unge som sliter med reelle utfordringer der også diagnoser spiller en rolle.

-Men vi må i større grad kunne utfordre dagens praksis, understreket hun. -Vi må støtte opp under arbeidet for mer lek og aktivitet inn i skolen, og mindre skjermbruk. Samtidig må vi også styrke behandlingstilbudet i blant annet BUP, slik at den gruppen av barn og unge som virkelig trenger hjelp for et enda bedre helsetilbud. 

Adnan Naaem er frivillig i Romsås IL og ble kåret til Årets Ildsjel i 2023. Her sammen med prosjektleder for Sterk&Klar, Astrid Elisabeth Jørgensborg.

-Jeg ser ingen diagnoser! 

Adnan Naaem på Romsås er trebarnspappa, politimann, tillitsvalgt og frivillig i idretten i bydelen i Oslo – og han ble kåret til Årets Ildsjel i 2023. Han har selv tøffe erfaringer fra egen oppvekst, og kunne fortelle at han kjente igjen mye av det som ble sagt på fagdagen til Sterk & Klar. 

-Samtidig må jeg understreke at jeg ikke ser noen diagnoser i mine møter med flere hundre barn og unge i Romsås IL, sa Adnan. -Jeg ser en mengde barn og unge med ulike liv og utfordringer, som tar ansvar når de blir utfordret og trent hos oss. 

Han mener det er viktig og verdifullt for mange unge å tilhøre et idrettslag. Det handler om vennskap, minner for livet, mestring, utfordringer, stolthet, mental helse, helsefremmende aktiviteter, rollemodeller, bygging av lokalsamfunn og mye mer. Til sammen blir det en stor forebyggende effekt for ulike grupper av barn og unge som kan samles om noe felles i idretten. 

-Samtidig merker vi også at noen dessverre faller fra, blant annet i møtet med rus. Men vi forsøker å holde tak i alle, fortalte Adnan. 

Nå jobber han og Romsås IL for at bydelen må få et aktivtetshus, et fast møtepunkt for all idrettsgleden, lokalsamfunnsinnsatsen og forebyggingsarbeidet. 

-Alle vil at frivilligheten skal blomstre, men da må vi også satse og bruke noen penger på at dette skal lykkes, understreket Adnan. -Vi trenger rammene for å få til det aller viktigste for våre ungdommer – nemlig samhold, eierskap, og stolthet blant alle våre barn og unge. Vi gir dem noe de kan bygge stolthet rundt, og en følelse av mestring og noe de kan kjenne at er verdifullt i livet! 

Adnan sendte også gode ord til skolene, som er viktige og verdifulle for alle barn og unge. -Men vi må ikke bare lage en «sekkepost» av resten. Vi som arbeider i idretten og frivilligheten må også tas på fullt alvor som ressurser rundt barna, og da må både Romsås IL og andre ha aktivitetshus, skikkelig utstyr og faste rammer! 

Trygghet og flere rusfrie valg 

Fagdagen i Stavanger ble oppsummert at generalsekretær Cecilie Widnes i IOGT. Hun minnet om at både legale og illegale rusmidler er høyst til stede og tilgjengelige i mange barn og unges liv, ikke minst gjennom alt som skjer i sosiale medier.  

-Derfor mener vi i IOGT og Sterk & Klar at det er så viktig at vi snakker om disse temaene, og at vi støtter et arbeid og en utvikling som legger til rette for rusfrie valg for våre unge. 

-Vi har en samfunnsutvikling der det stadig åpnes for drikking på nye arenaer, for eksempel på teater, kinoer og idrettsarrangementer. Akkurat nå har vi en diskusjon om kommunene må få skjenke alkohol etter klokka 0300 på natta under fotball-VM, sa Widnes. Hun er tydelig på at det må finnes motkrefter mot en slik utvikling, først og fremst av hensyn til barn og unge. -Hva slags signal sender vi til barn og unge dersom vi skal åpne samfunnet for stadig mer hverdagsdrikking på stadig flere arenaer? 

Cecilie Widnes avsluttet også med gode ord til deltakerne på fagdagen i Stavanger. -Dere er viktige i det forebyggende arbeidet rundt barn og unge, også fordi dere er så viktige i relasjonen til både de unge og deres familier. 

-Vi snakker ofte om de foreldrene som ikke kommer på foreldremøter, men det synes jeg vi skal slutte med, understreket Cecilie Widnes. -Det er selvsagt riktig at alle bør være med i slike møter og slikt samarbeid, men vi vet også at det er HELE foreldregruppa som kan gjøre en innsats, altså «du og jeg»! Skal det jobbes godt med forebygging, må det jobbes bredt ut i alle miljøer, ikke bare gjennom noen enkelttiltak for de barna og ungdommene som har spesielle utfordringer. 

-Da må ikke dette handler om hvem som ikke kom på foreldremøtene, men om hvordan alle gode krefter kan samarbeide for at alle barn og unge kan vokse opp i trygge og rusfrie omgivelser der de kan utvikle seg best mulig. Vi må rett og slett bygge sterke lag rundt barn og unge! 

Les mer om Sterk & Klar her – www.sterkogklar.no