Hva skjer når sterke markedskrefter møter hensynet til folkehelsen?

Markedskreftene

Vi lever i en tid der markedsføringen blir stadig mer omfattende, mer målrettet, mer personlig og effektiv. Barn og unge møter kommersielle budskap på langt flere arenaer enn tidligere, og påvirkningen skjer ofte på måter som kan være vanskelig å oppdage.

Økonom og professor emeritus Kalle Moene løftet fram et viktig perspektiv: Vi er ofte «investor-orienterte» fordi investeringer og markedskrefter skaper handling, dynamikk og resultater. Men i jakten på effektivitet må vi samtidig huske samfunnshensynene – og hvordan ulike deler av samfunnet henger sammen med felles samfunnsløsninger. Det kan gå på tvers av kommersielle interesser.For hvor store kostnader skal og kan følge med den friheten vi alle ønsker å ha i de valgene vi stadig tar for oss selv og våre nærmeste?

Individuelle valg og felles regler

Ingen av oss tar beslutninger som bare får konsekvenser for seg selv. Når mennesker blir syke, handler det selvsagt først og fremst om menneskelige og personlige belastninger. Men sykdom utløser også kostnader for familier, arbeidsliv og samfunnet - da er det ikke urimelig at samfunnet også har regler og retningslinjer som har som formål å begrense sykdom og skader. Kalle Moene minnet forsamlingen på at de største verdiene i et samfunn skapes gjennom god helse. Reduksjonen i barnedødelighet er et godt eksempel på dette.

Erfaringer av folkehelsetiltak

Markedet har bidratt, men de store fremskrittene for redusert barnedødelighet i verden er også et resultat av omfattende offentlig folkehelsearbeid, reguleringer og forebyggingsarbeid.Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten er kjent som en sentral drivkraft bak røykeloven. Han er nå leder for regjeringens nyoppnevnte Folkehelseråd. I sitt innlegg pekte han på markedskreftenes enorme kraft og gjennomslag. Samtidig understreket han at markedskreftene kan brukes og delta i mer enn bare å selge produkter. De kan også brukes til å løse samfunnsutfordringer, og et godt eksempel er vaksinealliansen GAVI. I denne alliansen samarbeider markedskrefter, offentlig politikk og internasjonalt samarbeid. Resultatet har vært at markedet er brukt som en del av en samlet kraft for utvikling av bedre og mer tilgjengelige vaksiner til barn.Det finnes også en viktig lærdom fra kampen for røykeloven, som Dagfinn Høybråten var ansvarlig for som helseminister. Da røykeloven ble innført i 2004, var det langt fra noen selvfølge at dette skulle lykkes. Bare rundt 30 prosent støttet ideen om røykfrie serveringssteder i forkant. Likevel ble loven gjennomført – og i dag er den nærmest en selvfølge, med svært stor støtte i befolkningen.

Folkehelse og momentum

Folkehelsearbeid handler også om modning og momentum. Når kunnskapen er god nok, når utfordringen er tydelig, og når det finnes politisk vilje, kan samfunn endres på en effektiv måte. Nå står vi overfor en ny utfordring, som det nye folkehelserådet skal arbeide med: usunn mat og markedskreftene sin påvirkning på barn og unge. Norge har en sterk tradisjon for gode kostholdsråd. Men nyere evalueringer viser at det ikke kommer nok ut av det frivillige samarbeidet med matbransjen om sunnere løsninger. Da må vi være villige til å diskutere andre virkemidler, understreket Dagfinn Høybråten.Det kan handle om regulering av markedsføring, og om hvordan det offentlige bruker sin rolle som innkjøper. I tullet handler det om hva slags mat som tilbys i offentlige institusjoner, og om hvordan myndighetene kan bruke avgiftspolitikken.

Frihet og fellesskap

Dette handler ikke om å avskaffe markedet eller den enkeltes frihet - men å finne løsninger i en dialog og mulig samarbeid. Det handler om å erkjenne at frihet også ved noen anledninger må møtes med hva som er viktig for fellesskapet og samfunnet.

Vi må våge å avsløre de negative sidene ved markedsføring og markedskrefter når de påvirker helse og levevaner. Og vi må stille tydeligere krav til samfunnsansvar og helhet rundt helse. Røykeloven viser at det er mulig, og vi i IOGT mener at vi nå må snakke mer om hvordan alkohol må bli en del av Folkehelserådets arbeid fremover. For til syvende og sist er god helse ikke bare en individuell verdi, men noe samfunnet skaper i et fellesskap. Da må vi erkjenne verdien av reguleringer.

Rusfrie valg

Et sterkere lovverk rundt usunn mat vil utvilsomt gi en helsegevinst. IOGT vil arbeide for flere rusfrie valg som et annet viktig tiltak.