For mye "dus" i reform om rus

Samarbeidet mellom interesseorganisasjoner for legalisering av rusmidler og enkelte norske politikere har vært oppsiktsvekkende, skriver Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT i Vårt land 24.februar

Fredag presenterte regjeringen en rusreform som avkriminaliserer bruk og besittelse av brukerdoser av narkotika. Den vil føre til at langt flere ungdommer kan oppleve det som fritt fram å bruke stoffene. Dette bekymrer mange, og særlig mange av oss tenåringsforeldre.

Under presentasjonen av reformen var lokalet pyntet med bilder fra utstillingen «Straff skader», som arrangeres av Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR). Ferd-eier og legaliseringstilhenger Johan H. Andresen var raskt ute på Twitter og opplyste om at bildene på scenen selges til inntekt for nettopp FTR. Presentasjonen av rusreformen fremstod som en kunstauksjon til inntekt for organisasjonene som sterkest har lobbet for den.

Oppsiktsvekkende

Dette var bare siste eksempel på et oppsiktsvekkende samarbeid mellom interesseorganisasjoner på avkriminalisering- og legaliseringssiden og enkelte norske politikere. Dette har vart siden Bent Høie noen år tilbake mottok Rusreform-prisen fra FTR, mens FTR-medlemmer viftet med t-skjorter som sa «Make drugs. Not war. Legalize to take control» i bakgrunnen.

Det er ikke nytt i norsk politikk med nære relasjoner mellom interesseorganisasjoner, politikere på feltet og fagetater. Både innenfor landbrukspolitikken, samferdsel og forsvar har man kunne identifisere «jerntriangler» av ulike aktører. Dette har vi også hatt på rusfeltet så lenge feltet har eksistert, og ofte er det nyttig for alle parter. Men det blir mer synlig når de ulike aktørene liker hverandres poster på Facebook.

Vi ønsker vel alle at politikerne skal ha en åpen dør og lytte til sivilsamfunnets stemmer. Men samtidig bør de være forsiktig med å komme for mye på fornavn med dem som forsøker å påvirke politikken, og de må sørge for at alle stemmer blir hørt.

Politikere må se helheten

Styrkingen av brukerstemmer og brukerorganisasjoner er noe av det viktigste som har skjedd på rusfeltet det siste tiåret. Men presse og politikere må ikke glemme at disse også er interesseorganisasjoner, og at de ikke presenterer hele bildet. De taler noen rusavhengige sin sak med styrke, men politikerne sin oppgave er å se helheten. Flere av disse organisasjonene er ikke bare for avkriminalisering. De ønsker legalisering, og de ser reformen som et viktig skritt på den veien.

"

Skillelinjene mellom organisasjonene på rusfeltet går i dag mellom de som mener at forebygging er første og viktigste virkemiddel for å begrense russkader, og de som mener at skadereduserende tiltak skal være hovedlinjen i ruspolitikken.

"

IOGT er fullstendig enig i at straff alene ikke hjelper ungdommer som trenger endring i livene sine. Det de trenger er god og forpliktende oppfølging. Men å se helheten handler også om å se alle de ungdommene som ikke befinner seg der. En vanskelig bakgrunn gjør deg mer sårbar. Men det er nok av eksempler på folk som har hatt en grei A4-oppvekst og som likevel utvikler rusproblemer. Når narkotika blir mer tilgjengelig og mer akseptert, øker bruken, og med det skadene og problemene. Vi trenger en forebyggende politikk som tar hensyn til dette. 

Vil gi økt forbruk

Både Melby og Høie gjentok under presentasjonen av reformen at det ikke finnes noe dokumentasjon på at avkriminalisering fører til et økt forbruk. Dette til tross av at både Folkehelseinstituttet og Senter for rus- og avhengighetsforskning i sine høringssvar sier at det er grunn til å frykte at det vil skje.  

Med avkriminalisering- og legaliseringsorganisasjonenes dominans i debatten har fokuset blitt flyttet fra forebygging til skadereduksjon. Det gjør det vanskeligere å gjennomslag for de kunnskapsbaserte og viktige forebyggende virkemidlene i politikken.

Forebyggingen taper

Skillelinjene mellom organisasjonene på rusfeltet går i dag mellom de som mener at forebygging er første og viktigste virkemiddel for å begrense russkader, og de som mener at skadereduserende tiltak skal være hovedlinjen i ruspolitikken. Med forslaget fra regjeringen er det de siste som har fått gjennomslag. Partier med sterke tradisjoner for å se viktigheten av forebyggende ruspolitikk, som eksempelvis Arbeiderpartiet, bør merke seg dette aspektet.  

"

Ruspolitikk har betydning for oss alle, ikke bare for de som har problemer.

"

Forebygging må være hovedlinjen

IOGT i Norge er genuint opptatt av skadereduksjon. Vi driver selv et landsomfattende arbeid for å bidra til bedre liv for rusavhengige. Det er en viktig og naturlig del av verktøykassa. Gjennom vår paraplyorganisasjon Actis har vi jobbet for å videreutvikle og styrke LAR-programmet, sikre lavterskeltilbud for substitusjonsbehandling, jobbet for bedre krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus og for å øke kapasiteten i skadereduserende tiltak der det er aktuelt å gripe inn i åpne russcener, for å nevne noe. Men målsetning i norsk politikk må likevel alltid være at færrest mulig får rusutfordringer. Derfor må den forebyggende linjen være hovedlinjen i politikken. Her svikter regjeringens forslag til rusreform de unge.

Gode forebyggingstiltak vil ofte rette seg mot hele befolkningen, mens de skadereduserende konsentrerer seg om høyrisiko-gruppen, som de rusavhengige. Ruspolitikk har betydning for oss alle, ikke bare for de som har problemer. Vi har alle et ansvar for hverandre. Det å jobbe for restriktive normer mot rusmiddelbruk handler ikke om moralisme, men om kunnskapsbasert og solidarisk politikk.

Nyheter

3. mai hadde Finanskomiteen på Stortinget si årlege høyring om Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Regjeringen har foreslått å utelukke selskap som produserer og selgere cannabis for rusføremål. Men alkohol skal Noreg framleis investere i.  IOGT deltok på høyringa med politisk rådgjevar Nils Johan Svalastog Garnes.

Over 25 000 personer har skrevet under på Foreldreoppropet mot narkotika. En time før Aps landsmøte idag overrakte IOGTs generalsekretær, Hanne Cecilie Widnes underskriftene til Anniken Huitfeldt. 

Olaf Lande har gått av som prosjektleder i Sammen-prosjektet, men akter ikke å legge inn årene når det gjelder engasjementet for arbeidet som drives.