Betaler du for andre sin alkoholbruk?
28. april 2022
I mars lanserte organisasjonane Av-og-til, Blå Kors og Actis rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk». Rapporten er laga av Oslo Economics. Han viser at den samla samfunnskostnaden frå alkoholkonsumet er mellom 80 og 100 milliardar kroner.
Rapport: Samfunnskostnader ved alkoholbruk (pdf)Spørsmålet er då om vi alle er med på å betalar for kvarandre sitt alkoholbruk. Rapporten viser at kostnadene har ei slik fordeling:
- mellom 68 og 77 milliardar i tapt helse og livskvalitet.
- mellom 9,2 milliardar og 17,2 milliardar av desse kan tilskrivast pårørande åleine.
- mellom 10 og 13 milliardar i sjukefraver og redusert produktivitet.
- mellom 1,4 og 7 milliardar i kostnader for helse- og omsorgstenesta.
- mellom 1,5 og 4 milliardar i ressursbruk i andre sektorar.
– Undersøkinga som Oslo Economics har gjort viser at det norske samfunnet kan få fleire fordelar ved å redusere konsumet av alkohol - som betre folkehelse, færre alkoholrelaterte skadar, færre dødsfall og betre livskvalitet for pårørande. Det vil også gje stor økonomisk gevinst for samfunnet. Difor vil IOGT arbeide vidare for å få meir fokus på dette med haldningsskapande arbeid når det gjeld ruspolitikk.
Om alkoholkonsumet skulle auke, for eksempel til nivået med konsumet i Finland, vil kostnadene auke til ein stad mellom 120 og 150 milliardar årleg.
I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) som vart lansert våren 2021, vert det vist til eit globalt mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk:
«Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet.»
– I rapporten til Oslo Economics vert det nemnt fleire moglege årsaker til auka bruk, der alkoholpolitikken er ein av fleire. Det er difor viktig at dei ruspolitiske organisasjonane framover arbeider med dette å påverke korleis kommunane formar dei alkoholpolitiske handlingsplanane sine.
Innlegget er bl.a. publisert på Norge i Dag den 26. april
Relaterte saker
18,5 prosent av kjøpsforsøkene endte med at Juvente sine kontrollører fikk kjøpt alkohol i årets sesong av skjenkekontrollen.
Tradisjonelt er norsk ruspolitikk bredt sammensatt. Nå advarer forfatter Filip Rygg, mot det han mener er en global megatrend med individualistisk liberalisme.
ADD-prosjektet er startet opp for å styrke fokuset på rus og utvikling i FORUT sitt arbeid, og prosjektet har bl.a. avslørt hvordan alkoholindustrien forsøker å utnytte dårlig alkoholpolitikk i u-land.
Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.
- Det er bra at meldingen tydelig adresserer alkohol som en vesentlig risiko for folkehelsa, sa IOGT i høringen om ny folkehelsemelding i dag. Samtidig etterspurte vi mer konkrete forslag til styrking av det forebyggende arbeidet.
En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig
Nett
Nyheter
Vinmonopolet og norsk alkoholpolitikk virker bra for folkehelsa. Det var det klare budskapet da AS Vinmonopolet inviterte til frokost-seminar fredag 25.april.
Oslo vurderer å åpne for alkoholservering fra klokken 08:00 på 17. mai. Forslaget, som ble lagt frem like før jul 2024, skal nå hastebehandles – bare dager før feiringen. IOGT reagerer kraftig, og har sendt et brev til Finansutvalget med en tydelig oppfordring om å sette barnas trygghet først.
Torsdag 10.april la regjeringen fram del to av rusreformen, med et klart budskap mot avkriminalisering eller legalisering av narkotika. Samtidig vil regjeringen forsterke hjelpetilbudet, spesielt for unge rusmiddelbrukere som trenger og ønsker slik hjelp.