25. april 2023
- Det er bra at meldingen tydelig adresserer alkohol som en vesentlig risiko for folkehelsa, sa IOGT i høringen om ny folkehelsemelding i dag. Samtidig etterspurte vi mer konkrete forslag til styrking av det forebyggende arbeidet.
Det var generalsekretær, Hanne Cecilie Widnes og politisk rådgiver Nils Johan Garnes som representerte IOGT i høringen.
Ønsker mer konkrete forslag
Widnes åpnet med å takke for en Folkehelsemelding som gir en god og helhetlig folkehelsestrategi og som ikke minst adresserer viktigheten av universelle tiltak.
- Vi vil fremheve at det bra at meldingen tydelig adresserer alkohol som en vesentlig risiko for folkehelsa. Samtidig ser vi at forslagene som legges frem for alkohol er mindre forpliktende enn det som står om feks tobakk. Vi håper derfor at det i forebyggings- og behandlingsreformen som er varslet neste år fremmes mer konkrete forslag til hvordan man ønsker å styrke det forebyggende arbeidet, sa hun.
Deretter understreket hun at det er problematisk at målet for alkohol defineres i nedgang i skadelig bruk og ikke i bruk slik tilfellet er for eksempelvis tobakk og salt.
- Sammenhengen mellom skader og totalforbruk er godt dokumentert. Teksten i meldinga bekrefter at det ikke er et skarpt skille mellom bruk og skadelig bruk av alkohol. Bl.a.er kreft løftet frem som et område der det ikke finnes en trygg nedre grense for bruk, sa hun.
- Vi foreslår derfor å endre målsetningen til minst 20 % reduksjon i bruk for perioden 2010-2030.
Det gir et viktig signal at meldinga slår fast at en restriktiv alkoholpolitikk skal videreføres. Det pekes på at de regulatoriske virkemidlene er mest virksomme og kostnadseffektive for å begrense forbruk og skader.
- Men vi stiller et stort spørsmålstegn ved formuleringen i meldingen om at det vil være utfordrende for Norge å nå de oppsatte målene fordi vi allerede har tatt ut en stor del av gevinsten gjennom en restriktiv alkoholpolitikk, sa Widnes.
Vi må jobbe bredt med forebygging, men det finnes også et større potensiale for folkehelsa å hente ut gjennom alkoholpolitikken.
- Det er blant annet tidligere godt dokumentert at en times innstramming av skjenketiden reduserte utelivsvolden med 16 prosent.
- Vi mener også at en mer at effektiv håndheving av alkoholloven kan forebygge flere skader og ulykker. For eksempel bør det føres bedre kontroll med om utestedene overskjenker gjestene sine, om reklameforbudet brytes i sosiale medier eller om nattklubber bryter plikten de har til å sørge for at fulle unge mennesker komme seg trygt hjem. Vi mener også at det nasjonale prikkbelastningssystemet er for liberalt når et skjenkested kan selge pils til en 16-åring eller skjenke en allerede full 20-åring uten at bevillingen inndras for en periode ved første gangs brudd.
Meldingen påpeker også at alkohol i motsetning til andre psykoaktive stoffer ikke er regulert av noe internasjonalt bindende regelverk. - Vi mener at Norge må spille en mer aktiv rolle for å endre på dette og være en pådriver for å få saken på dagsordenen internasjonalt, sa Widnes
- Avslutningsvis er det svært positivt at meldingen slår fast at regjeringen går imot en generell avkriminalisering av narkotika. Forbudet er et viktig signal og virker forebyggende på bruk og skader. I undersøkelsen Cann2021 fra FHI oppgir ungdommen nettopp det at de ikke vil gjøre noe ulovlig og at de ikke ville bli tatt av politiet blant de viktigste grunnene til at de ikke bruker cannabis, avsluttet generalsekretæren.
Se hele høringen her (IOGT starter på 29:59)
Legeforeningen kaller alkohol og helse «det bagatelliserte alvor», og slår fast at alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader.
Rusforskningen er tydelig på at det er en sammenheng mellom den skadelige bruken av rusmidler og totalforbruket. Derfor ønsker vi å fremheve viktigheten av tiltak som retter seg mot hele befolkningen.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte i vår et forslag til ny forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr etter alkoholloven på høring. IOGT støtter forslaget.
"Planen ser ut til å være spisset inn mot psykisk helse alene og vi vil av den grunn påpeke at eks. rusbruk og -avhengighet i stor grad må ses i sammenheng med den psykiske helsen. Av den grunn mener vi at rus som tema burde ha en sentral plass i planen."
Det finnes ikke noe som kan kalles sikker bruk av alkohol i et helseperspektiv. Det er konklusjonen i internasjonal studie.
«Den sunne livsstil» har vorte ein av vår tids store trendar. Det er det grunn til å gle seg over. Det gjev også grunn til å tru at det etter kvart skal vekse fram ei erkjenning av at ein sunn livsstil også er ein rusfri livsstil.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Vil du bidra til at flere barn får en trygg og alkoholfri jul? Å hjelpe til med gjennomføringen av Hvit jul-kampanjen er både er meningsfullt og trivelig, og vi trenger deg som frivillig!