Trygt og inkluderende uteliv

Høyt promillenivå ødelegger trivsel og trygghet, både for de som benytter seg av utestedene, de som jobber ved utestedene og tilfeldig forbipasserende. I en storbyundersøkelse, utført på oppdrag av IOGT i 2016, svarer 47 prosent av de spurte i aldersgruppen mellom 18 og 44 år, at høyt beruselsesnivå er et så stort problem på kveldstid i helgene at byen blir mindre trygg.

Utfordringer med fyll, bråk, vold og hærverk natt til lørdag og søndag er velkjente utfordringer i norske kommuner. På nattestid er legevaktene mange steder i landet opptatt med å ta imot personer som har pådratt seg skade på grunn av egen eller andres rus. Også politiet og ambulansetjenesten buker mye av kapasiteten i helgene til alkoholrelaterte utrykninger.

Slik burde det ikke være. Innbyggerne i et lokalsamfunn burde føle seg trygge og kommunen burde bruke sine ressurser på andre ting enn å håndtere helgefyll. Da må både kommunene og utelivsbransjen ta sin del av ansvaret. 

Kommunenes ansvar

Kommunene har ansvar for de salgs- og skjenkebevillingene som har blitt gitt og påse at omsetningen skjer i tråd med regelverket og kommunens egne vilkår. Kommunene har også ansvar for kvaliteten på skjenkekontrollen og at kontrollørene får god nok opplæring til å utføre oppgaven.  

Kommunene er pålagt å utføre tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkesteder. Hvert bevillingssted skal uansett kontrolleres minst en gang årlig. Utover dette skal hvert skjenkested kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Det betyr at skjenkesteder med fare for lovbrudd skal kontrolleres oftere.  Kontrollørene skal bestå kunnskapsprøven om alkoholloven og kontrollene skal foretas av minst to kontrollører. Når brudd på alkoholloven oppdages er det kommunene som skal bestemme om det skal sanksjoneres og evt. hvor strengt.  

Overskjenking er forbudt, men vanlig

Det er flere årsaker til at promillenivået blir for høyt på en del utesteder. En åpenbar årsak handler om overskjenking. Det er forbudt å severe synlig berusede mennesker. Undersøkelser viser likevel at det er lett for berusede mennesker å få kjøpt alkohol og at overskjenking på utesteder er vanlig. En undersøkelse utført av Statens institutt for rusmiddelforskning i 2012 viste at synlig berusede mennesker fikk kjøpt alkohol i 80-90 prosent av tilfellene.

Til tross for at brudd på alkoholloven forekommer relativt hyppig avdekker skjenkekontrollene få tilfeller. Tall fra SIRUS viser også at når det avdekkes alvorlige brudd på alkoholloven følges det ikke godt nok opp med sanksjoner.

Å unngå overskjenking i utelivet burde være en selvfølge, men det kan også være en god investering. En storbyundersøkelse, utført på oppdrag av IOGT i 2016, kan i hvert fall tyde på det. I denne undersøkelsen svarte 55 prosent av de spurte mellom 18 og 44 år at byen deres er så preget av fyll at de sjeldnere drar ut enn de ellers ville gjort. Personer som ikke drikker alkohol, eller som drikker moderat vil neppe benytte seg av utelivet dersom det preges av fyll.

IOGT jobber for et inkluderende og trygt uteliv. Da må kommunene sørge for bedre opplæringen i alkoholloven for utelivsbransjen og skjenkekontrollørene. Skjenkekontrollene må avdekke avvik og disse avvikene må møtes med sanksjoner. 

Stopp skjenkingen innen klokka 02.00

Et annet effektivt virkemiddel for å redusere promillenivået er å stoppe servering av alkohol innen klokka 02.00.  Oppsummering av internasjonal og nasjonal forskning viser at innstramminger i skjenketiden også reduserer voldsomfanget.

En studie av de 18 største bykommunene i perioden 2000-2010 tyder på at én times utvidelse av skjenketiden førte til en økning på om lag 20 voldstilfeller nattestid i helgene per 100 000 innbyggere per år. Det tilsvarer en økning på om lag 17 prosent. Resultatene av studien tyder på at effekten er symmetrisk, altså at antallet voldstilfeller går ned tilsvarende ved én times tidligere stengning. Her kontrollerte man for om det ble mer bråk i byområdet, omland – det ble det ikke.

I en spørreundersøkelse utført på vegne av Actis i 2015 om holdninger til skjenketider svarer 62 prosent av de spurte at de ønsker skjenkestopp senest klokka 02:00. Det er verdt å merke seg at det er et flertall i befolkningen for å begrense skjenketidene.  

Legg til rette for rusfrie valg

For folkehelsa er det gunstig at en andel av befolkningen velger vekk alkoholen. For dem som ikke drikker burde ikke dette valget oppfattes som annenrangs. Lokalpolitikerne burde derfor legge til rette for flere alkoholfrie møteplasser og sørge for at utelivet har et godt utvalg av alkoholfri drikke.

IOGT anbefaler følgende politiske tiltak for et bedre uteliv

• Skjenkestopp på utestedene senest klokka 02.00
• Differensiering av skjenketider etter ukedag, type serveringssted og om det er ute eller inne servering
• Fastsette et «skjenketak» for antall skjenkesteder for å holde kontroll med og begrense antallet skjenkesteder
• Legge til rette for at det skal være lettere å ta rusfrie valg og drikke alkoholfritt
• Skjenkepolitikken burde inngå i et interkommunalt samarbeid der skjenketiden samkjøres med nabokommuner
• Kommunene burde rullere skjenkebevillingene minimum hvert fjerde år.
• Samtlige kommuner bør etablere et formalisert samarbeid mellom politi, kommune, frivillige organisasjoner og serveringsbransjen med mål om å tilrettelegge for et trygt uteliv. 

• Styrke kvaliteten på skjenkekontrollen via bedre opplæring av kontrollører, politiet, bevilgningshavere og ansatte ved utsalgssteder, og ved tettere samarbeid med politi, bransjen og kommunen
• Minst tre årlige kontroller av utsalgs- og skjenkestedene, og på de tidspunkt det er mest sannsynlig at overskjenking og/eller salg til mindreårige finner sted

• Opplæring i reglene for salg av alkohol for personell som sitter i kassen på dagligvarebutikker skal være obligatorisk.
• Kommunene må, uavhengig av salgskanal, stille de samme kravene til salg og utlevering av alkohol.
• Kommuner i større grad må knytte vilkår til skjenkebevillinger for å fremme alkohollovens formål. Eksempler kan være et krav om at alle ansatte ved skjenkestedet skal ta kurs i ansvarlig vertskap.