Hopp til hovedinnholdet

Rusforskning

Her har vi samlet fakta om norsk og internasjonal alkoholpolitikk, for å gjøre det lettere for deg å  finne fakta og argumenter til foredrag, debattinnlegg, presseutspill og andre ting. Vi har også lagt inn lenker til mer lesestoff og kilder for å gjøre det lettere for deg å finne mer informasjon, og for å vise hvor informasjonen kommer fra.

Intensjonen er at denne faktabanken skal utvides gradvis, og bli mer omfattende etter hvert som vi legger til mer stoff. Hvis du vil bidra til utvidelsen med nyttig informasjon fra forskningsrapporter eller andre kilder, kan du sende det på e-post til iogt@iogt.no.

Merk: Kildene er oppgitt i en lenke når kilden er å finne på internett, og som vanlig tekst når kilden ikke ligger fritt tilgjengelig på nett.

Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.

En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig

EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.

En svensk undersøkelse konkluderte med at det er 13 ganger så stor risiko for vold ved inntak av alkohol.

En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.

En studie konkluderte med at alkoholreklame øker sannsynligheten for at unge starter å drikke alohol, og blant de som har begynt å drikke øker nivået både når det gjelder mengde og frekvens.

Flere studier tyder på en sammenheng mellom salgstider salgsdager og alkoholforbruk og problemer, men det er begrenset forskning på dette området.

Totalt sett drikker nordmenn lite, og det selges lite alkohol per innbygger i Norge sammenlignet med de fleste andre europeiske land.

 Alkoholpolitiske virkemidler som restriksjoner på alkoholsalg til mindreårige eller berusede personer forutsetter håndheving for å være effektive. En kraftig økning i avdekkede overtredelser har ikke ført til flere bevillingsinndragelser.

 Etter en tid med mye fokus på drikkeren ser vi nå en dreining mot at personene rundt drikkeren blir viktigere for utformingen av alkoholpolitikken. 

 Fattigdom fører ikke direkte til avhengighet, men øker tilbøyeligheten til å misbruke rusmidler. Fattigdom svekker det som kalles beskyttende faktorer, og styrker risikofaktorer.

Antallet skjenkesteder har økt fra rundt 2500 i 1980 til i underkant av 7500 i 2014. Salgbevilgninger har gått noe ned, men det skyldes strukturendringer i bransjen.

Forskning viser at tidlig stengetid gir mindre vold og lengre skjenketid har vist seg å gi økt vold (også når den har vært så lang at det har ført til redusert ansamling av folk ute i byen). 

De siste årene har vi sett en klar trend til reduksjon av ungdomsdrikkingen.

Vinmonopolet ble startet opp og 1922, og har vært heleid av staten siden 1931. Polets samfunnsoppdrag er å sikre et ansvarlig salg av alkohol.