96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
Av Jan Tore Evensen
En undersøkelse ledet av forskere på University of Conneticut har gjennomgått deler av industriens egen database over forebyggende tiltak for å se på hvilken effekt disse har.
Investert store ressurser
Alkoholindustrien har de siste årene investert store ressurser i å fremme CSR-initiativer rundt om i verden. CSR står for Social Corporate social respoibility eller bedriftenes samfunnsansvar (CSR) og innebærer handlinger bedrifter kan gjøre for å ta hensyn til sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis. Det er viktig for industrien å gi inntrykk av at de tar sitt samfunnsansvar alvorlig, og at de ønsker å redusere skadelig drikking. Forskernes gjennomgang av tiltakene forteller imidlertid at tiltakene har liten eller ingen effekt.
I databasen som industrien selv hadde bygget opp har forskerne gått gjennom mer enn 1000 ulike tiltak som industrien hevder har som mål å støtte opp om Verdens helseorganisasjon sin globale strategi for å redusere skadelig bruk av alkohol. Storparten av disse finner sted i Europa og Nord Amerika – 57 prosent i Europa og 76 prosent i høyinntektsland. Mindre enn 8 prosent av alle tiltakene skjedde i Afrika eller andre lavinntektsland. Tiltakene i disse landene var klart assosiert med å ha et markedsføringspotensial. Dette er konsistent med annen forskning som viser at selskaper legger inn produktmarkedsføring i sine CSR-aktiviteter.
65 prosent av tiltakene var også satt i gang før Verdens helseorganisasjon sin globale strategi i 2010, som industrien gir uttrykk for at de støtter opp om.
Skjuler en interessekonflikt
- Alkoholprodusentenes CSR-aktiviteter skjuler en interessekonflikt, ettersom virkelig effektive tiltak for å minske alkoholskadene ville redusere selskapenes gevinster, sier studiens hovedforfatter professor Thomas Babor i en pressemelding.
– Regjeringer derimot har en forpliktelse å sette folkehelsen først, og må gjøre det uten innblanding fra industrien.
Kun 27 prosent av tiltakene var i overenstemmelse med Verdens Helseorganisasjon sine målområder for å redusere skadelig bruk av alkohol. Og en overveldende majoritet, hele 96,8 prosent av industriens tiltak manglet vitenskapelig støtte. 11 prosent hadde tvert imot potensial for å gjøre skadene større, mente forskerne.
Lite sannsynlighet for å redusere skadelig bruk
Forskerne bak undersøkelsen mener derfor at det er lite sannsynlig alkoholindustriens CSR-aktiviteter vil redusere skadelig alkoholbruk. Hensikten ser heller ut til å gi selskapene en kommersiell strategisk fordel samtidig som de gir inntrykk av å ha et folkehelseformål. Industri-støttede undervisningskampanjer fører for eksempel til et mer positivt syn på industrien.
- Alkoholindustrien ønsker i større og større grad å posisjonere seg som en del av løsningen når det gjelder å redusere skadelig drikking, sier Katerine Robaine ved universitetet i Conneticut og en av forskerne bak studien.
– Studien viser at alkoholindustriens «bidrag» ikke er basert på vitenskap, og kan faktisk brukes som en form for markedsføring rundt om i verden.
Den siste uken har spørsmålet om grensehandel og alkoholsalg blusset opp igjen. Dette er ingen ny debatt. I denne artikkelen fra 2003 viser forsker Ragnar Hauge hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å handle om sosialpolitikk til å bli handelspolitikk.
IOGT har alltid hatt et fokus på fredsarbeid og demokratispørsmål i tillegg til de ruspolitiske spørsmålene.
Allerede i løpet av det første døgnet etter at programmet for Sterk&Klars fagdag på Sola ble lagt ut, strømmet påmeldingene inn, og arrangementet ble fulltegnet på bare ti dager!
IOGT avsluttet et hektisk år med fagdager både i prosjektet Trygg ungdomstid og Sterk&Klar med fagdag i Tromsø.
Gravejournalisten Olivier Van Beeman har avdekket at Heineeken sin måte å markedsføre alkohol på i Afrika undergraver utvikling og god folkehelse.
Samarbeid med diktatorer, skatteunngåelser, korrupsjon på høyt nivå, uetisk markedsføring og superprofitt på ølsalg for salg av Heineken-øl avsløres i en ny bok. Statens pensjonsfond utland har investert nær seks milliarder i Heineken-aksjer.
Møllergata 37 i Stavanger (Godtemplarnes hus)
Aarnes kafeteria (Strannavegen 302, Gvarv)
Åsane folkehøgskole, Hylkjeneset 108, Hylkje
Kranjska Gora, Slovenia
Og følger Drammen egentlig sin egen alkoholpolitikk når kommunen gir skjenkebevilling til kinoen? Det var blant kjernespørsmålene da IOGT i Buskerud samlet politikere, ungdom og kulturaktører til debatt på Drammensbiblioteket torsdag 12. februar.
Med den kalde vintervinden som feide gjennom gatene i Haugesund, ble det vanskelig å få skikkelig god varme i de nye lokalene til Sammensenteret T3 i byen. Med noen gode hjelpere ble problemet raskt løst.
Statsministeren og regjeringen er i utakt med folk flest når de går inn for mer nattåpne øl-kraner under fotball-VM i sommer, viser en fersk undersøkelse gjennomført av Verian for den ruspolitiske organisasjonen IOGT.