Alkohol er det rusmiddelet i dag som fører til flest skader i samfunnet både om en ser på skader på den enkelte eller på tredjepersoner. Norge har sluttet seg til Verdens Helseorganisasjon (WHO) sitt mål om en reduksjon av det skadelige alkoholforbruket med minst ti prosent innen 2025 sammenlignet med 2010. Det er en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og skadeomfanget. Øker forbruket øker også skadene. Dette er en sammenheng som har overveldende støtte både blant forskere og fagfolk på feltet.
Det er vanlig å fokusere på rusproblemer blant dem som har det høyeste forbruket. Hovedtyngden av rusproblemene skapes imidlertid av alkohol- eller narkotikabruk blant moderate brukere, ikke av de avhengige.
Ifølge ESPAD-undersøkelsen er bruken av både alkohol og cannabis blant 15-16 åringer i Norge lav sammenlignet med andre europeiske land. Likevel har om lag 50 % av norske 15-16 åringer drukket alkohol det siste året, og en av fem svarte at de har vært fulle.
Forebygging skjer ofte best i samhandling med mange ulike tiltak og aktiviteter. Lokale initiativ bør inkludere lokale myndigheter, skoler, politi, foreldregrupper, frivillige organisasjoner, idretten, religiøse grupper osv.
Regulering og forbud av alkoholreklame er en av topp tre anbefalinger fra Verdens Helseorganisasjon for effektiv alkoholpolitikk. Forebyggende arbeid, lovverk og holdninger i samfunnet spiller sterkt inn på ungdommers bruk. Vi trenger en forebyggende politikk som tar hensyn til dette.
Foreldrene er de viktigste forebyggerne og rollemodellene for barn og unge. Foreldre som er tilstede i ungdommens liv, som har klare regler og holdninger til rus og som tilbringer tid med barna sine, er blant de faktorer som sterkest bidrar til at ungdommens rusbruk er lav. Foreldresamarbeid er også viktig for å sette felles grenser.
Dagens lovverk er tydelig. Narkotika er ulovlig og helseskadelig å bruke, og bruk medfører noen konsekvenser. Straffeloven er klar på at «hovedformålet med bruk av straff er prevensjon». Lovverket, slik det er i dag, har en viktig primærforebyggende effekt.
Begrensning av tilgjengelighet er et viktig virkemiddel for å forebygge rusproblemer. Eksempler på dette er Vinmonopolet og begrensninger i salgs- og skjenketider. Prikksystemet i norsk skjenkepolitikk må strammes inn.
Frivillige organisasjoner besitter kompetanse og verdifull erfaring som er avgjørende for en god og kunnskapsbasert forebyggingspolitikk. I tillegg kan frivillig sektor mobilisere og tilby aktiviteter som er viktige bidrag til en god ruspolitikk.
Det er viktig å avdekke rusbruk og sosiale problemer tidlig, og styrke og utvikle nye, alternative reaksjoner og hjelpetiltak overfor unge narkotikabrukere.