Beruselsesdrikking

Beruselsesdrikking står for en stor del av alkoholens mest alvorlige skadevirkninger – men er fortsatt undervurdert. Å drikke mye alkohol på kort tid øker risikoen for ulykker, vold og akutte skader, men også for sykdom og helseproblemer på lang sikt.

Konsekvensene rammer ikke bare den som drikker. Beruselsesdrikking er tett knyttet til vold, omsorgssvikt, kriminalitet, redusert arbeidsevne og økte kostnader for samfunnet.

I denne rapporten presenteres oppdatert forskning på beruselsesdrikking – hva det er, hvor utbredt det er, og hvilke helse- og samfunnseffekter det har. Rapporten viser også hvordan drikkemønster, ikke bare totalforbruk, påvirker risiko.

Til slutt oppsummeres hvilke tiltak som har dokumentert effekt for å forebygge og redusere beruselsesdrikking – både på individnivå og i befolkningen.

Sammendrag

  • Beruselsesdrikking defineres oftest i forskning og retningslinjer som å drikke fem eller flere standardglass alkohol ved én og samme anledning. Noen ganger er grensen satt til 4 eller flere glass for kvinner, og noen ganger er den definert i gram alkohol, for eksempel 60 gram, ettersom størrelsen på det som regnes som et standardglass varierer fra land til land.
  • Andelen av befolkningen som rapporterer om beruselsesdrikking, har ligget mer eller mindre konstant mellom 30 og 35 prosent i Sverige, Norge og Danmark de siste tiårene, selv om utviklingen har variert noe i ulike aldersgrupper og blant kvinner og menn.
  • Det er velkjent at beruselse fører til trafikkulykker, vold og forgiftning – det vil si de velkjente akutte effektene. Langtidseffektene på demens, alkoholavhengighet og kroniske sykdommer senere i livet er derimot i stor grad oversett.
  • Ved raskt alkoholinntak overskrides kroppens kapasitet til å bryte ned alkohol, noe som fører til oksidativt stress og økte nivåer av acetaldehyd, et skadelig og kreftfremkallende stoff.
  • Når kroppen utsettes for økende nivåer av alkohol, acetaldehyd og oksidativt stress, fører det til akutte effekter av ulike slag, men også til økende risiko for toksiske og kreftfremkallende langtidsvirkninger på alle organer.
  • Omfanget av beruselsesdrikking er undervurdert. Også blant dem som drikker «moderat» (for eksempel i gjennomsnitt mindre enn en eller to alkoholenheter om dagen), drikker de fleste seg beruset fra tid til annen.
  • Antallet berusede personer stiger og synker med det totale alkoholforbruket i en befolkning.Det skyldes at i høyinntektsland (som Norge) drikkes mer enn halvparten av all alkohol som beruselsesdrikking. Det betyr at tiltak som reduserer det totale forbruket, også reduserer beruselsesdrikking og tilhørende skader.
  • Heldigvis finnes det mange effektive tiltak for å minske beruselsesdrikking og skader, også for personer med utviklet eller begynnende alkoholavhengighet. Effektive tiltak på befolkningsnivå er blant annet høyere alkoholavgifter, minstepriser, kortere åpningstider, færre butikker som selger alkohol, færre restauranter med skjenkebevilling, reklamebegrensninger, aldersgrenser, promillekontroller langs veiene og straff for å skjenke alkohol til berusede kunder.
  • Effektive tiltak på individnivå er blant annet kort alkoholrådgivning i helsevesenet, medisinering, behandling for avhengighet samt alkolås og lignende utstyr i biler.
  • Det er behov for en holdnings- og normendring når det gjelder beruselsesdrikking, både i Sverige og i de andre nordiske landene. Fremtidige retnings-linjer for alkohol kan inneholde spesifikke anbefalinger om å unngå beruselses-drikking, i tillegg til grenser for det totale alkoholforbruket.

Les hele rapportserien Alkoholen og samfunnet på alcoholandsociety.report

Flere rapporter

22. juli er World brain day, og i år er fokuset på hjernehelse og forebygging. Det er en fin anledning til å lære mer om hvordan hjernen påvirkes av alkoholbruk. 

Korona-pandemien har fått regjeringer, myndigheter og forskere verden over til å gå sammen for å redde menneskeliv. Hva har alkoholbruken betydd for smittespredning, belastningen på helsevesenet og befolkningens psykiske helse? 

Det offentlige rom, som parker, strender og plasser, veier og løyper, er viktige felles-arenaer for både nytte og rekreasjon. De fleste er enige i at disse områdene skal være trygge og tilgjengelige for alle.

I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.

Ny forskningsrapport om helsegevinster og samfunnseffekter av redusert alkoholbruk viser at små reduksjoner i totalforbruket kan ha stor effekt – både for enkeltpersoner og for samfunnet.

En ny forskningsrapport avslører at økningen i dødsfall og skader i Latin-Amerika og Karivia-regionen er et direkte resultat av målrettet markedsføring og en rekke bevisste taktikker fra den globale alkoholindustriens side.

Beruselsesdrikking

En forskningsrapport i serien alkoholen og samfunnet.