26. mai 2020
– I sin iver etter å prøve ut nye ting forstår ikke alltid ungdom konsekvensene av valgene de tar. Da trenger de at noen trygge og kompetente voksne forteller dem konsekvensene, og da er oppfølgingssamtaler med politiet eller annet hjelpeapparat et godt utgangspunkt, sier AnneTherese Buer, leder for IOGTs ungdomstiltak Møteplassen til Haugesunds avis.
Møteplassen er et lavterskeltilbud til ungdom mellom 15 og 24 år i Karmøy som synes livet er utfordrende og vanskelig. De henvises fra skole, barnevern, politi, NAV, Kriminalomsorgen, helsevesenet, bistandsadvokater, Flyktningetjenesten, Konfliktrådet, foreldre m.fl. eller tar selv kontakt direkte.
Som leder av dette tiltaket møter Buer flere unge med rusutfordringer. Før hun begynte i jobben på Møteplassen hadde hun i en årrekke jobbet med narkotikasaker i politiet.
– Ungdom trenger å bli fortalt konsekvenser av handlingene sine. Dette gjelder også i forhold til rus, sier hun.
"Buer er en av flere som nå roper et varsku i forhold til rusreformen som er under behandling på Stortinget." skriver Haugesunds avis.
Forslaget går lenger enn hva en har gjort i andre europeiske land. Selv om bruk og besittelse av narkotika fortsatt skal være forbudt er det i praksis ikke foreslått noen konsekvenser for dem som ikke vil ta i mot hjelp frivillig. Ungdommer kan besitte store brukerdoser med narkotika uten at det får andre konsekvenser enn at stoffet blir tatt fra dem hvis det blir oppdaget.
Les også: Hva mener IOGT om rusreformen?
– I sin iver etter å prøve ut nye ting forstår ikke alltid ungdom konsekvensene av valgene de tar. Da trenger de at noen trygge og kompetente voksne forteller dem konsekvensene, og da er oppfølgingssamtaler med politiet eller annet hjelpeapparat et godt utgangspunkt for nettopp dette, sier Buer til avisen.
Buer understreker i avisen at det er positivt at man ser på alternativer til å straffe tyngre rusmisbrukerne, men mener det ikke bør være opp til ungdommer selv å bestemme om de skal følges opp eller ikke.
Les også: jeg trengte å bli tatt for å skjønne alvoret
"– Jeg tror ikke at veldig mange ungdommer selv vil be om hjelp når de har hatt befatning med narkotika.
"
Torbjørn Nervik er prosjektleder i Norsk Narkotikapolitiforening, og de siste årene har han bl.a. jobbet med kampanjen «Bry deg – Si nei til narkotika». Han støtter Buer i bekymringen for at ungdom vil miste støtte dersom rusreformen blir vedtatt.
– Jeg tror ikke at veldig mange ungdommer selv vil be om hjelp når de har hatt befatning med narkotika. Tvert imot vil de skjule behovet sitt for hjelp lengst mulig overfor foreldre og andre. Nå vil de ha mulighet til å gjøre dette uten at det vil ha noen konsekvens, og at det vil være mulig å kontrollere, sier han til Haugesunds avis.
Dersom narkotikabruk ikke lenger er straffbart legger det også noen begrensninger på de virkemidlene politiet idag bruker for å forebygge rusproblemer og hjelpe ungdom til å slutte med rus på et tidlig tidspunkt. Les mer om hvordan rusreformen vil påvirke politiets muligheter til å hjelpe ungdom på nettsiden til Foreldreoppropet mot narkotika.
Både Nervik og Buer tror at reformen kan oppfattes som en legalisering av narkotika.
"Det er viktig at rusreformen forsterker alle gode hjelpetiltak for ungdom som vi har i dag, ikke ruinerer disse.
"
– Jeg oppfatter dette som en sniklegalisering. Målet er at ungdommer ikke skal ødelegge livet sitt på narkotiske stoffer, og at en ønsker å forhindre og forebygge dette. Ved å avkriminalisere tror jeg flere ungdommer vil prøve ut narkotika og flere vil utvikle et misbruk og få problemer. Mange velger å ikke bruke narkotika nettopp fordi det er ulovlig. Derfor blir dette oppfattet som en legalisering, sier Buer.
I samme artikkel har Haugesunds avis også intervjuet stortingsrepresentant Sveinung Stensland og Aase Simonsen fra Høyre og Terje Halleland fra Fremskrittspartiet og Geir S. Toskedal fra Kristelig folkeparti. De påpeker at tanken med rusreformen er at rusavhengige skal tilbys hjelp i stedet for straff, og at det er derfor man ønsker å flytte samfunnsansvaret fra justis til helsesektoren, og er tydelige på at det ikke skal være en legaliseringsreform.
"Viktig med straff dersom man ikke vil ta imot hjelp
"
Stensland sier til avisen at han mener ordningen med straffereaksjon er avleggs. Om narkotikaloven brytes skal oppfølgingen være innen helse og ikke justis. Men politiet skal fortsatt spille en rolle. - Dersom man ikke forholder seg til dette, skal en kunne gi reaksjoner, sier han. Simonsen mener det er riktig å overføre samfunnsansvaret fra justis til helse, men tror at det er viktig med straff dersom man ikke vil ta imot hjelp.
Det bør tilrettelegges for en utvidet bruk av tvangsbehandling av rusmisbrukere som alternativ til fengselsstraff, sier Halleland.
Toskedal mener narkotikapolitikken fortsatt bør ligge i justissektoren, men at de rusavhengige må flyttes fra straffesystemet og inn i helsevesenet – der de kan få tett oppfølging. Han er engstelig for at det kan oppfattes som et signal om at narkotika kanskje ikke er så farlig likevel når konsekvensene for lovbruddet fjernes.
- Vi har ikke mer enn tiden og veien for å fange opp ungdom med rus. Går det for langt, er de fanget. Noen er også ekstra sårbare og har mer anlegg for å bli avhengige enn andre, det kan man ikke alltid vite før skaden har skjedd. Det er viktig at rusreformen forsterker alle gode hjelpetiltak for ungdom som vi har i dag, ikke ruinerer disse, advarer Buer til slutt.
IOGT har sammen med flere andre organisasjoner tatt initiativ til et foreldreopprop mot narkotika etter å ha mottatt en rekke henvendelser fra foreldre og andre voksne med et engasjement for å støtte og hjelpe ungdom fra å bruke narkotika. Les mer på foreldreopprop.no
Samarbeidet mellom interesseorganisasjoner for legalisering av rusmidler og enkelte norske politikere har vært oppsiktsvekkende, skriver Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT i Vårt land 24.februar.
- Vi er bekymret. På samme måte som veldig mange foreldre og folk som jobber med unge mennesker, sa IOGTs generalsekretær, Cecilie Widnes i en samtale om rusreformen på God morgen Norge på Tv2.
Forslaget går lenger enn hva en har gjort i andre europeiske land. Narkotika skal fortsatt være forbudt, men det vil i praksis bli konsekvensfritt å kjøpe, bruke og besitte brukerdoser med narkotika. Vi er redde forslaget vil føre til at flere unge vil bruke narkotika.
Foreldre over hele landet er bekymret for hvordan rusreformen vil slå ut for muligheten til å fange opp unge med rusproblemer. Det er på tide å gi politikerne tydelig beskjed.
Avkriminalisering av narkotika betyr at loven kan brytes uten sanksjoner. Det skaper ingen verdighet. Et bredere behandlingstilbud er et godt sted å begynne.
IOGT støtter ikke regjeringens forslag til rusreform, uttaler IOGTs generalsekretær Hanne Cecilie Widnes.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Vil du bidra til at flere barn får en trygg og alkoholfri jul? Å hjelpe til med gjennomføringen av Hvit jul-kampanjen er både er meningsfullt og trivelig, og vi trenger deg som frivillig!