IOGT med tre utfordringer til regjeringen i alkoholpolitikken

1: Vi trenger en forebyggende alkoholpolitikk, og ikke en rekke enkeltsaker som går i feil retning. IOGT er bekymret en politikk som stadig åpner for unntak og endringer som skaper mer hverdagsdrikking, som for eksempel utvidet skjenketid under fotball-VM og gårdssalg av lokalt produsert alkohol. 

2: Beruselsesdrikking er et alvorlig problem, fordi det er helsefarlig for den enkelte og for samfunnet. En slik type drikking av flere flasker/glass på en gang øker risikoen for ulykker og voldsbruk, i tillegg til at det skader hjernen og kroppen. Dette er nå solid dokumentert i forskningsrapporten «Beruselsesdrikking - akutte risikoer og langtidseffekter», en helt ny undersøkelse som IOGT overleverte departementet i møtet. IOGT er en av flere organisasjoner i Norge og Sverige som står bak denne rapporten, og som du kan lese på www.iogt.no.

3. Regjeringen må ikke lytte til myten om at skjenkesteder er spesielt ansvarlige i sin omsetning av alkohol. IOGT har laget ny en by-undersøkelse som viser at så mange som 57% av de spurte oppgir at de har opplevd overskjenking på utesteder i løpet av det siste året. Les mer om undersøkelsen lenger ned i denne artikkelen.

I møtet med departementet klargjorde statssekretær Usman Mushtaq at regjeringens grunnleggende holdning er at dagens restriktive alkoholpolitikk skal videreføres. Han mener det er viktig at organisasjoner som IOGT holder tak i alkoholpolitikken som tema, og kontakter hele det politiske spekteret om verdien av en slik politikk. Generalsekretær Cecilie Widnes i IOGT understreket på sin side at organisasjonen jobber bredt og langsiktig på det ruspolitiske området – og da er det viktig at regjeringen utfordres på serien av enkelttiltak som normaliserer det IOGT kaller «hverdagsdrikking».

Dette er et videre utdrag av hva IOGT har overlevert Helse- og omsorgsdepartementet:

IOGTs bekymringer er spesielt knyttet til disse sakene våren 2026:

1. Pils i park: Arbeiderpartiets landsmøte i 2025 vedtok at kommuner bør få tillatelse til å åpne for bruk av alkohol i avgrensede offentlige områder/parker. IOGT mener dette vil skape en alkoholkultur på offentlige steder til skade for blant annet barn og unge som bruker parker og offentlige steder.
2. Skjenking på idrettsarenaer og andre arenaer: Stadig flere idrettsarenaer får rett til skjenking på avgrensede publikumsområder. Flere kulturarenaer, kinoer, frisører og andre får rett til skjenking. IOGT mener dette åpner for en form for «hverdagsdrikking» som over tid kan utvikle nye og skadelige alkoholvaner, og alminneliggjøre bruken av alkohol.
3. Fotball-VM: Regjeringen har åpnet for midlertidig utvidet skjenking under VM, og dermed tilsidesatt deler av skjenkebestemmelsene. Saken oppgis å være «unik». IOGT mener det er grunn til å vente at nye store arrangementer vil forvente lignende unntak i fremtiden, og oppfordrer kommunene til å si nei til slike utvidelser av skjenketidene.
4. Gårdsutsalg av alkohol: Våren/sommeren 2026 skal regjeringen legge frem et forslag til bestemmelser for gårdssalg av lokalt produsert alkohol. IOGT mener salg av lokalt produsert alkohol må legges til Vinmonopolet.
5. Alkoholreklameforbudet: Flere partier og andre aktører har de siste årene tatt til orde for å modernisere reklameforbudet – med mål om at det må bli mulig å gi nøktern informasjon om egne produkter i sosiale medier. IOGT mener alkoholreklameforbudet er et eksempel på et omfattende forbud som dekker alle alkoholtyper og medier, og at dette forbudet må opprettholdes.

Samfunnsproblemet

Beruselsesdrikking er et alvorlig helse- og samfunnsproblem, spesielt blant unge. Seks internasjonalt anerkjente forskere advarer om at fylla/beruselsesdrikking blant ungdom er en betydelig helserisiko og et samfunnsproblem. Det kommer frem i rapporten Beruselsesdrikking, akutte risikoer og langtidseffekter, laget på oppdrag fra flere ruspolitiske organisasjoner i Sverige og Norge.

Beruselsesdrikking defineres oftest i forskning og retningslinjer som å drikke fem eller flere standardglass alkohol ved én og samme anledning. Noen ganger er grensen satt til 4 eller flere glass for kvinner, og noen ganger er den definert i gram alkohol, for eksempel 60 gram, ettersom størrelsen på det som regnes som et standardglass varierer fra land til land. 

Andelen av befolkningen som rapporterer om beruselsesdrikking, har ligget mer eller mindre konstant mellom 30 og 35 prosent i Sverige, Norge og Danmark de siste tiårene, selv om utviklingen har variert noe i ulike aldersgrupper og blant kvinner og menn.  

Rapporten slår fast at denne formen for alkoholbruk kan gi langvarige endringer i funksjoner som impulskontroll, beslutningstaking og læring som kan påføre unge mennesker skader for livet. Drikkemønsteret blant ungdom er fortsatt risikofylt, selv om ungdom i Norge drikker mindre enn før.

Økt risiko for ulykker og vold

Beruselsesdrikking blant unge øker risikoen for ulykker, vold, skader, psykiske helseproblemer og overgrep, og ungdom er sterkt overrepresentert i alkoholrelaterte dødsfall og skader. Jenter får ofte høyere promille og møter større risiko for vold og overgrep. Gutter utsetter seg oftere for farlig atferd. En relativt ny oversikt over mer enn 100 publiserte studier og datasett fra Nord-Amerika med informasjon om alkoholnivå i blodet anslo at alkohol var årsaken til 3 % av skadene ved flyulykker, 9 % av barnemishandling, 31 % av drukningsulykker, 37 % av fallulykker, 34 % av brannskader, 24% av skuddskader, 29 % av mord, 29 % av forfrysningsskader, 42 % av trafikkulykker, 21 % av selvmord og 27 % av båtulykker. (Kildehenvisning 85 i rapporten)

I oversikten anslår forskerne også at så mange som 27 prosent av alle dødsulykker og ulykker uten dødelig utfall ikke ville ha inntruffet uten alkoholinntak. Disse estimatene stemmer overens med tidligere studier. Forskerne bak den svenske rapporten om beruselsesdrikking mener at flere tiltak innrettet mot både samfunnet og enkeltmennesker må settes inn for å redusere risikoen ved alkoholbruk blant unge. Det gjelder tiltak som høyere avgifter og minstepriser på alkohol, begrensede åpningstider, færre salgssteder og  strengere alderskontroller. I tillegg mener forskergruppen av begrensninger av alkoholreklame har en godt dokumentert virkning.

Et krafttak for endret alkoholkultur

Når totalforbruket i befolkningen går ned, går også beruselsesdrikkingenned, og det gjelder særlig blant unge. I tillegg til dette, slår rapporten fast at det finnes flere ulike tiltak som er spesielt nyttige for unge og familier. Det gjelder tiltak som rådgivning i helsetjenesten, støtte til foreldre om grensesetting og samtaler, målrettet informasjon på digitale plattformer, teknologiske løsninger som alkolås og tidlig intervensjon ved tegn til problematisk bruk.

Forskerne mener samfunnet må ta et krafttak for å endre alkoholkulturen og redusere romantisering av beruselse. Kombinasjonen av politikk, forebygging og holdningsarbeid kan gi ungdom et tryggere og sunnere utgangspunkt for voksenlivet. (KILDE: Beruselsesdrikking, akutte risikoer og langtidseffekter - en oversikt over internasjonal og svensk forskning.)

Myten om skjenkestedene som spesielt ansvarlige er feil

I desember 2025 gjennomførte Verian en spørreundersøkelse med om lag 1.000 respondenter for IOGT, for å kartlegge omfanget av overskjenking og opplevelsen av trygghet i storbyenes uteliv. Undersøkelsen omfatter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. 

Resultatene i undersøkelsen viser at overskjenking er et utbredt fenomen: 57 % av respondentene oppgir at de har opplevd overskjenking det siste året. I Oslo er andelen enda høyere, med 69 %. I gjennomsnitt svarer 7 % at de opplever overskjenking hver eneste gang de er ute. Tre byer skiller seg særlig ut. Oslo og Bergen ligger over gjennomsnittet, med henholdsvis 8 og 11 % som opplever overskjenking hver gang de er ute. I Stavanger er tilsvarende andel betydelig lavere, på 2 %. 

I aldersgruppen 18-29 år oppga hele 72 % av respondentene at de hadde opplevd overskjenking det siste året. Videre rapporterte 14 % at de opplevde overskjenking hver gang de var ute, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittet for alle byene. 

Det nasjonale gjennomsnittet for andelen som mener at byen blir mindre trivelig i helgene, ligger på 29 %. I både Oslo, Bergen og Stavanger er andelen høyere enn dette, med om lag én av tre respondenter som opplever helgene som mindre trivelige på grunn av høyt beruselsesnivå. 

Blant personer i alderen 18–29 år svarer 31 % at byen blir mindre trivelig i helgene, og 30 % at den blir mindre trygg, som følge av høyt beruselsesnivå.  (KILDE: Måling av Verian for IOGT Norge, desember 2025 – overskkenking på utesteder.)

. . .

Takk til statssekretær Usman Mushtaq og seniorrådgiver i folkehelseavdelingen Anniken Therese Sand i HOD for et konkret og godt møte om om våre forventninger og utfordringer til regjeringen. Det er godt at vi lever i et demokrati med vilje og åpenhet for slik dialog som dette - i vårt utrettelige arbeid for rusfrie valg!