Ikke alle unge vil utvikle et rusproblem selv om de har en risikofylt bruk som unge. Men gjennom tre studier har det blitt mer klart hva som er risikofaktorer. Når man vet dette vil det også være lettere å forebygge i tidlig alder.

Den første studien har vist en sammenheng mellom lave skoleresultater, psykisk helse og rus. Her kan lave skoleresultater gir økt risiko for rusbruk, og motsatt.

Eksternaliserte og internaliserte vansker
Den andre studien har sett på Eksternaliserte og internaliserte vansker.
Eksternaliserte vansker kan være adferdsproblemer som ADHD, aggresjon og impulsivitet. Internaliserte vansker kan være angst, depresjon og ensomhet. 

Studien avdekket at eksternaliserte vansker hadde en klar sammenheng med økt rus i ungdomstiden. Internaliserte vansker hadde tvert i mot en redusert risiko for rus.

Det tredje studien viste at enkelte psykiske lidelser, inkludert internaliserte, blant ungdom som er innenfor BUP-systemet økte risikoen for rusproblemer. Der gav diagnoser som traumer og PTSD klar økt risiko for rusbruk. Depresjon økte også risikoen, mens angst ikke gjorde ikke det.

For forskeren er det viktig med brede tiltak. Han ønsker universell forebygging i skolen, god hjelp til barn med adferdsproblematikk og at helsevesenet har kjennskap til sammenhengen mellom psykiske lidelser og rusbruk.

– Rus er et alvorlig problem som kan få store konsekvenser både for privatpersoner og for samfunnet, så det å forstå problemet bedre er viktig ikke minst med tanke på forebygging, sier Heradstveit.

Les hele intervjuet med Ove Heradstveit hos rus.no