- Vi må ta på alvor at det går en internasjonal megatrend med sterk individualistisk liberalisme, hvor du både i ruspolitikken og i andre politikkområder skal få gjøre hva som helst, selv om det er svært skadelig, sier Filip Rygg.

Den tidligere politikeren og forfatteren oppfordrer  til at fremtidens ruspolitikk i større grad må handle om samfunnet og konsekvensene av at du velger som du gjør.

-  Politisk møtes den liberalistiske trenden best ved å vise konsekvensene for andre. Det er viktig å få hull på ideen om at dette bare handler om enkeltmennesker og deres egne selvstendige valg, understreker han.

Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT i Norge, er enig i at fokuset igjen må løftes til å handle om hvilke kostnader rusbruk har for samfunnet og de som rammes av andres rusbruk.

-  Det er flott at  «passiv drikking» nå omtales i stortingsmeldinger og i den ruspolitiske debatten. Det reflekterer at også de politiske miljøene anerkjenner at enkeltmennesker har behov og rett til å skjermes fra andres bruk av rusmidler og det rusbruk kan medføre av vold, trakassering, ulykker og omsorgssvikt.

Alkoholbruken skal ned

Cecilie Widnes er glad "passiv drikking" omtales i stortingsmeldinger.

Widnes er glad for at det  er enighet på Stortinget om at skadelig bruk av alkohol skal ned med ti prosent innen 2022.

- Derfor er det et paradoks at vi nå har en regjering som tar kvelertak på flere av de virkemidlene som vi vet at virker for å begrense alkoholbruk og skader i samfunnet, gjennom forslag til blant annet økte salgstider og sterkere øl i butikk, sier hun.

Rygg, som også er leder i tankesmien Skaperkraft, mener at en viktig grunn til at liberaliseringsforkjemperne lykkes, er at dagens ruspolitikk ikke klarer å hjelpe alle.

- Vi liker å si at den er en stor suksess sammenlignet med andre land, men du vinner verken valg eller folks begeistring ved å hevde at du er litt bedre enn andre som heller ikke lykkes godt nok. Faren for at vi får mange legaliseringsvedtak fremover er høyst reell. Jeg tipper de første som våkner, vil være forsikringsselskapene, som rent økonomisk vil styre unna.  Faren for at vi får mange legaliseringsvedtak fremover er høyst reell, sier han.    

#Metoo debatten positivt for ruspolitikken

Rygg holder muligheten oppe for at #metoo debatten kan være positiv for norsk ruspolitikk. 

- Det blir spennende å se. Jeg tror fort det kan vise seg å ha gjort mer for norsk ruspolitikk enn noen politiker noensinne har gjort. Så langt har det handlet mye om maktforhold, likestilling og respekt for hverandres grenser. Men i Norge så har vi også fått en interessant debatt om alkohol, hvor grenser på nytt trekkes opp. Elefanten i rommen er endelig adressert. Hva som kommer ut av dette er for tidlig å si, men nye regler innføres, det er blitt vanskeligere å si at «fylla har skylda» og vi har fått flere diskusjoner om de negative sidene ved alkohol.

I fjor ga Rygg ut boka «Fremtidens tapere» der han blant annet har intervjuet en rekke partiledere og forskere for å finne ut hvem som har behov for hjelp i dag for ikke å bli en taper i fremtiden.

- Jeg tror fremtidens tapere i stor grad handler om utenforskap. Det er flere årsaker til at en havner utenfor. Mangel på nettverk, arbeid og egen bolig er eksempler på det. I tillegg til at vi snakker om mange enkeltskjebner, er det politisk også grunn til å være urolig for at vi kan få større grupper i utenforskap, hvor mange opplever et arbeidsmarked som er helt lukket for dem, sier han.