Tre utfordringer i alkoholpolitikken

IOGT Norge er bekymret for at en rekke enkeltsaker og hendelser nå utfordrer helheten i den norske alkoholpolitikken. Vi mener nye alkoholfrie trender, spesielt blant unge, må følges opp på en bedre måte. Det er slik Regjeringen kan oppnå resultater i sin egen målsetting om minst 20 prosent reduksjon av skadelig alkoholbruk fra 2010 til 2030.

Våre bekymringer er spesielt knyttet til disse sakene:

Arbeiderpartiets landsmøte i 2025 vedtok at kommuner bør få tillatelse til å åpne for bruk av alkohol i avgrensede offentlige områder/parker. IOGT mener dette vil skape en alkoholkultur på offentlige steder til skade for blant annet barn og unge som bruker parker og offentlige steder.

Stadig flere idrettsarenaer får rett til skjenking på avgrensede publikumsområder. Flere kulturarenaer, kinoer, frisører og andre får rett til skjenking. IOGT mener dette åpner for en form for «hverdagsdrikking» som over tid kan utvikle nye og skadelige alkoholvaner, og alminneliggjøre bruken av alkohol.

IOGT advarer mot vedtak i enkeltsaker som hver for seg kan virke avgrenset og uten vesentlig langsiktig konsekvens – men som i sum utgjør et økende press mot alkoholpolitikken som over tid har gitt gode resultater i Norge, og som høster anerkjennelse i WHO.

IOGT oppfordrer regjeringen til å fokusere på målene om en reduksjon i det skadelige alkoholforbruket på 20% innen 2030, og sørge for at alle tiltak og vedtak i alkoholpolitikken og saker som berører alkoholpolitikken har dette som målsetting. Da er det også avgjørende at det legges vekt på totalforbruksmodellen.

IOGT ber regjeringen legge vekt på nye trender i samfunnet, som viser at Vinmonopolet og andre opplever en stor økning i salget av alkholfrie drikkevarer og drikke med lavere alkoholinnhold.

2: Fylla/beruselsesdrikking er et alvorlig helse- og samfunnsproblem, spesielt blant unge.

Seks internasjonalt anerkjente forskere advarer om at fylla/beruselsesdrikking blant ungdom er en betydelig helserisiko og et samfunnsproblem. Det kommer frem i rapporten Beruselsesdrikking, akutte risikoer og langtidseffekter, laget på oppdrag fra flere ruspolitiske organisasjoner i Sverige og Norge.

Folkehelseinstituttet, FHI, utga høsten 2025 også ut en rapport som berører temaet.

Forskningsrapport - Alkoholen og samfunnet 2026: Beruselsesdrikking - Akutte risikoer og langtidseffekter. Les rapporten her

Beruselsesdrikking defineres oftest i forskning og retningslinjer som å drikke fem eller flere standardglass alkohol ved én og samme anledning. Noen ganger er grensen satt til 4 eller flere glass for kvinner, og noen ganger er den definert i gram alkohol, for eksempel 60 gram, ettersom størrelsen på det som regnes som et standardglass varierer fra land til land. 

Andelen av befolkningen som rapporterer om beruselsesdrikking, har ligget mer eller mindre konstant mellom 30 og 35 prosent i Sverige, Norge og Danmark de siste tiårene, selv om utviklingen har variert noe i ulike aldersgrupper og blant kvinner og menn.  

Rapporten slår fast at denne formen for alkoholbruk kan gi langvarige endringer i funksjoner som impulskontroll, beslutningstaking og læring som kan påføre unge mennesker skader for livet.

Drikkemønsteret blant ungdom er fortsatt risikofylt, selv om ungdom i Norge drikker mindre enn før. (Ifølge analyser fra OECD har andelen 15-åringer som noen gang har drukket seg beruset, sunket fra 40 % til 23 % for gutter og fra 33 % til 20 % for jenter mellom 2001/02 og 2017/18.)

Fylla/beruselsesdrikking blant unge øker risikoen for ulykker, vold, skader, psykiske helseproblemer og overgrep, og ungdom er sterkt overrepresentert i alkoholrelaterte dødsfall og skader.

Jenter får ofte høyere promille og møter større risiko for vold og overgrep. Gutter utsetter seg oftere for farlig atferd.

En relativt ny oversikt over mer enn 100 publiserte studier og datasett fra Nord-Amerika med informasjon om alkoholnivå i blodet anslo at alkohol var årsaken til 3 % av skadene ved flyulykker, 9 % av barnemishandling, 31 % av drukningsulykker, 37 % av fallulykker, 34 % av brannskader, 24% av skuddskader, 29 % av mord, 29 % av forfrysningsskader, 42 % av trafikkulykker, 21 % av selvmord og 27 % av båtulykker. (Kildehebvisning 85 i rapporten)

I oversikten anslår forskerne også at så mange som 27 prosent av alle dødsulykker og ulykker uten dødelig utfall ikke ville ha inntruffet uten alkoholinntak. Disse estimatene stemmer overens med tidligere studier.

Forskerne bak den svenske rapporten om beruselsesdrikking mener at flere tiltak innrettet mot både samfunnet og enkeltmennesker må settes inn for å redusere risikoen ved alkoholbruk blant unge. Det gjelder tiltak som høyere avgifter og minstepriser på alkohol, begrensede åpningstider, færre salgssteder og  strengere alderskontroller. I tillegg mener forskergruppen av begrensninger av alkoholreklame har en godt dokumentert virkning.

Når totalforbruket i befolkningen går ned, går også beruselsesdrikkingenned, og det gjelder særlig blant unge.

I tillegg til dette, slår rapporten fast at det finnes flere ulike tiltak som er spesielt nyttige for unge og familier. Det gjelder tiltak som rådgivning i helsetjenesten, støtte til foreldre om grensesetting og samtaler, målrettet informasjon på digitale plattformer, teknologiske løsninger som alkolås og tidlig intervensjon ved tegn til problematisk bruk.

Forskerne mener samfunnet må ta et krafttak for å endre alkoholkulturen og redusere romantisering av beruselse. Kombinasjonen av politikk, forebygging og holdningsarbeid kan gi ungdom et tryggere og sunnere utgangspunkt for voksenlivet.

Rapportens forfattere: 

• Sven Andréasson er professor emeritus i sosialmedisin ved Institutt for global folkehelse, Karolinska Institutet. Sven Andréassons forskning består av epidemiologiske studier på alkohol- og narkotikafeltet samt studier av forebygging og behandling av alkohol- og narkotikaproblemer. 
• Tanya Chikritzhs leder alkoholforskningsgruppen ved Australias National Drug Research Institute/NDRI, et av Australias største sentre for alkohol- og narkotikaforskning som holder til ved Curtin University i Perth i Western Australia.
• Frida Dangardt er førsteamanuensis og overlege ved barnehjertesenteret ved Drottning Silvias Barnsjukhus i Göteborg. Hun forsker på utvikling og forebygging av hjerte- og karsykdommer hos unge mennesker, med hovedfokus på medfødt hjertefeil, kroniske sykdommer, overvekt hos barn, psykisk stress og alkoholbruk. 
• Harold Holder er seniorforsker emeritus og tidligere direktør for Prevention Research Center (PRC) i California, som er en del av Pacific Institute for Research and Evaluation, et nasjonalt senter for forebyggingsforskning i USA. Sammen med nordiske forskere har han studert effekten av alkoholpolitiske tiltak i de nordiske landene.
• Timothy Naimi er direktør ved Canadian Institute for Substance Use Research i British Columbia, Canada. Han har arbeidet som epidemiolog i alkoholgruppen ved USAs folkehelsemyndighet CDC. Hans forskning består av epidemiologiske studier på alkoholfeltet, helseeffekter av rusmiddelbruk og effekter av alkohol- og cannabispolitikk. 
• Tim Stockwell er forsker ved Canadian Institute for Substance Use Research i British Columbia, Canada, der han var direktør fra 2004 til 2020. Han har vært medlem av Canadas National Alcohol Strategy Advisory Committee, Verdens helseorganisasjons (WHO) rådgivende gruppe for alkohol- og narkotikaepidemiologi og WHOs rådgivende gruppe for merking av alkoholemballasje. 

KILDE: Beruselsesdrikking, akutte risikoer og langtidseffekter - en oversikt over internasjonal og svensk forskning.

3: Myten om skjenkestedene som spesielt ansvarlige er feil.

I desember 2025 gjennomførte Verian en spørreundersøkelse med om lag 1.000 respondenter for IOGT, for å kartlegge omfanget av overskjenking og opplevelsen av trygghet i storbyenes uteliv. Undersøkelsen omfatter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. 

Resultatene i undersøkelsen viser at overskjenking er et utbredt fenomen: 57 % av respondentene oppgir at de har opplevd overskjenking det siste året. I Oslo er andelen enda høyere, med 69 %. I gjennomsnitt svarer 7 % at de opplever overskjenking hver eneste gang de er ute. 

Tre byer skiller seg særlig ut. Oslo og Bergen ligger over gjennomsnittet, med henholdsvis 8 og 11 % som opplever overskjenking hver gang de er ute. I Stavanger er tilsvarende andel betydelig lavere, på 2 %. 

 I aldersgruppen 18-29 år oppga hele 72 % av respondentene at de hadde opplevd overskjenking det siste året. Videre rapporterte 14 % at de opplevde overskjenking hver gang de var ute, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittet for alle byene. 

 Trivsel og trygghet i utelivet: 1 av 3 mener byen er mindre trivelig og trygg på grunn av høyt beruselsesnivå.

 Undersøkelsen omfatter også en kartlegging av om innbyggerne opplever at et høyt beruselsesnivå i helgene gjør byen mindre trivelig.

Det nasjonale gjennomsnittet for andelen som mener at byen blir mindre trivelig i helgene, ligger på 29 %. I både Oslo, Bergen og Stavanger er andelen høyere enn dette, med om lag én av tre respondenter som opplever helgene som mindre trivelige på grunn av høyt beruselsesnivå. 

Som forventet er andelen høyere blant kvinner enn menn. Over én av tre kvinner, og én av fire menn oppgir at byen blir mindre trivelig i helgene av denne årsaken.

Når det gjelder opplevd trygghet, ser vi et lignende mønster: flere enn én av tre kvinner mener at byen blir mindre trygg i helgene, mens flere enn én av fire menn mener det samme. Gjennomsnittet for byene er 31 %. Stavanger skiller seg særlig ut, der hele 40 % opplever byen som mindre trygg og 35 % som mindre trivelig i helgene på grunn av høyt beruselsesnivå. 

Vi har også spurt om det høye nivået av beruselse fører til at folk sjeldnere går ut enn de ellers ville gjort.

Her ligger gjennomsnittet på 21 %, og forskjellene mellom kjønnene er små. Også på dette punktet skiller Stavanger seg ut, med 30 % som oppgir at de går sjeldnere ut på grunn av byens preg av fyll.

Blant personer i alderen 18–29 år svarer 31 % at byen blir mindre trivelig i helgene, og 30 % at den blir mindre trygg, som følge av høyt beruselsesnivå. 

KILDE: Måling av Verian for IOGT Norge, desember 2025 – overskkenking på utesteder.