Tett på ungdom og rus – en ruskonsulents erfaringer

Hva beskytter unge mot rusproblemer, og hvordan kan voksne bidra? I denne episoden av Påvirka deler ruskonsulent Aleksander Schmidt erfaringer fra arbeidet med ungdom og familier i bydel Frogner. Han er opptatt av å styrke beskyttelsesfaktorene rundt unge – og gripe øyeblikkene når de er åpne for en samtale.

Gjennom sju år som ruskonsulent i bydel Frogner i Oslo har Aleksander Schmidt fulgt opp ungdommer med rusutfordringer. I denne episoden av Påvirka møter han Cecilie Widnes og Ingvar Midthun fra IOGT til en samtale om forebygging, tidlig innsats og oppfølging av unge som trenger ekstra støtte.

Å «stække opp» rundt ungdommene

Ungdom har ulike forutsetninger og møter ulike belastninger. Aleksander beskriver arbeidet sitt som å «stække opp»: å bygge opp beskyttelsesfaktorene rundt ungdommene, særlig dem som har mange risikofaktorer i livet.

Han trekker frem god tilknytning til familien, gode fritidsarenaer og tro på en framtid i arbeidslivet. Forebygging handler dermed både om innsats for alle barn og unge og om helhetlig oppfølging av dem som strever.

Familieveiledning og ungdomsjobb er to tiltak han har særlig gode erfaringer med. Bedre kommunikasjon hjemme og muligheten til å mestre en arbeidshverdag kan gi ungdom viktig støtte og nye muligheter.

For unge som allerede har rusutfordringer, må det også finnes noe å gå til. Et rusmiljø kan gi venner, identitet, status og tilhørighet. Da handler oppfølgingen om å hjelpe ungdommen til å finne andre fellesskap og arenaer der de kan bruke ressursene sine.

Grip de «kognitive vinduene»

Hvordan får voksne til gode samtaler med ungdom om rus? Aleksander bruker uttrykket «kognitive vinduer» om øyeblikkene når ungdom faktisk er mottakelige for å lytte og snakke.

Rådet hans er å være nysgjerrig og legge til rette for samtaler. En kopp kakao og et ostesmørbrød på kvelden kan være en anledning. Et åpent spørsmål om noe man har lest eller hørt, kan gi en annen samtale enn det faste spørsmålet om hvordan dagen på skolen har vært.

I oppfølgingen av ungdom med rusutfordringer tar han utgangspunkt i det ungdommene selv ønsker å få til. Hvordan påvirker rusbruken søvn, skole, jobb eller økonomi? Sammen kan de undersøke sammenhengen mellom valgene ungdommen tar, og konsekvensene for livet deres.

Voksne og samfunn har et ansvar

Til foreldre og besteforeldre har Aleksander et tydelig råd: Kombiner emosjonell støtte med klare forventninger og grenser. Samtalen handler også om voksne som rollemodeller, og hvilke signaler vi gir gjennom vårt eget forhold til rus.

Cecilie Widnes trekker frem at forebygging må foregå på flere nivåer samtidig. Foreldre trenger støtte og nettverk, ungdom trenger gode oppvekstmiljøer, og de som får problemer, trenger hjelp. Hun advarer mot at forebyggende tjenester kan bli nedprioritert når kommuneøkonomien er trang.

Det å gjøre det lett å ta rusfrie valg krever derfor både engasjerte voksne og politiske prioriteringer som sikrer gode tilbud over tid.

Hør hele samtalen i Påvirka: