Lokalpolitisk undersøkelse – ja til kortere skjenketider og nei til pils i park
IOGT i Norge har gjennomført en lokalpolitisk undersøkelse om skjenketider og drikking på offentlig plass, fordi vi ønsket å få mer kunnskap om hva lokalpolitikere mener om disse temaene. Undersøkelsen viser at det er bred oppslutning om dagens maksimaltider og om fortsatt opprettholdelse av forbudet mot drikking på offentlig sted. Samtidig er det urovekkende at en relativt stor andel lokalpolitikere ikke anser kommunelegen og politiets vurderinger som svært viktige.
Om undersøkelsen
- Data ble innhentet gjennom SurveyMonkey
- Undersøkelsen var tilgjengelig i tidsrommet 29. september – 19. oktober 2026
- Undersøkelsen ble sendt ut til 9265 mottakere, hvorav 1171 svarte. Dette tilsvarer en svarprosent på 12,4.
Dersom du ønsker å sette deg inn i hele den lokalpolitiske undersøkelsen kan du laste ned PDF-en under.

I løpet av tiden undersøkelsen var tilgjengelig fikk vi totalt 1171 responser og har derfor et godt grunnlag for å kunne si noe om hva lokalpolitikere fra ulike partier mener om disse tematikkene. Se til figur 1 for hvordan respondentene fordeler seg på tvers av partier. Kategorien «andre» er såpass stor ettersom det er flere partier representert på lokalt nivå enn nasjonalt, for eksempel i form av Industri- og Næringspartiet, Pensjonistpartiet og lokale bygdelister.

Videre ønsker vi å fremheve det vi anser som de viktigste funnene fra undersøkelsen.
Skjenketider
Undersøkelsen viser at lokalpolitikerne støtter dagens skjenketider, hvor flere også ønsker å ha tidligere makstid enn hva vi har i dag. 36 % svarte at de ønsker den samme maksimaltiden som i dag, altså kl. 03, mens hele 45 % ønsker maksimaltid kl. 02 eller tidligere.

Disse funnene illustrerer igjen at det er bred støtte og oppslutning om kortere skjenketider. På tross av at det kan fremstå som at folk flest ønsker en liberalisering av alkoholpolitikken bidrar disse funnene til å vise det motsatte. Det lokalpolitikerne ønsker, på tvers av partitilhørighet, er å beholde dagens maksimaltider eller innskrenke dem, ikke utvide dem.
Drikking på offentlig sted
Figur 3 viser at to av tre respondenter er enige i forbudet mot drikking på offentlig sted. Dette er spesielt nyttig å merke seg i lys av den løpende debatten om hvorvidt det skal åpnes for at det skal være lov å drikke på offentlig sted, som definert av kommuner.
IOGTs undersøkelse viser her tre interessante momenter:
- Et tydelig flertall støtter forbudet,
- Et flertall ønsker heller ikke å kunne avgrense friarealer og parker hvor det er tillatt å drikke alkohol i sin kommune (se til figur 4),
- Det er ikke viktig for et flertall av politikerne at det skal åpnes for å være lov å drikke på offentlig sted (se til figur 5).



Overraskende lite fokus på kommunelegens og politiets vurderinger
I undersøkelsen svarte lokalpolitikerne også på i hvilken grad de mener at politiets og kommunelegens vurderinger bør vektlegges når kommunen vurderer regler for alkoholbruk i parker og offentlige rom. Her er svarene overraskende, ettersom det kommer frem at hele 30 % mener at politiets vurderinger enten ikke bør vektlegges, eller bør vektlegges i noen eller liten grad. For kommunelegens del er den samme andelen 41 %. Disse funnene er bekymringsverdige fordi det får en til å stille spørsmål ved i hvor stor grad lokalpolitikere vektlegger synspunktene til relevante aktører i lokalmiljøet, som gjerne har mer kompetanse og erfaring på disse tematikkene enn hva lokalpolitikerne selv har.
Selv om de fleste lokalpolitikere mener at de har god kunnskap til å fatte alkoholpolitiske vedtak, er andre instansers kunnskap og innsikt viktig. Man kan ytterligere argumentere for at det gjerne er nettopp disse aktørene som merker konsekvensene av endret lokal alkoholpolitikk. For å sikre at lokale alkoholpolitiske vedtak blir fattet på et sterkt kunnskapsgrunnlag er det nødvendig å også inkludere og vektlegge aktører som politi og kommunelege.


Arbeiderpartiet er i utakt med grasrota
Ettersom respondentene svarte på hvilket parti de representerer, er det mulig å sortere svarene etter parti. Derfor har vi også muligheten til å undersøke hva lokale Arbeiderpartipolitikere mener om disse tematikkene. Funnene relatert til både skjenketider og drikking på offentlig sted viser tydelig at Arbeiderpartiet sentralt er i utakt med sine lokale folkevalgte, selve grasrota i partiet.
Kortere, ikke lengre skjenketider
Relatert til skjenketider kommer det tydelig frem at et flertall av Arbeiderpartiets lokalpolitikere ikke ønsker senere maksimaltid for skjenking enn hva som er i dag, altså kl. 03.00, som vist i figur 8. Det er også mange, totalt 48 % av respondentene, som ønsker skjenkestopp kl. 02.00 eller tidligere. Arbeiderpartiets lokale folkevalgte, ønsker altså ikke en liberalisering av alkoholpolitikken, som vi tidligere i år har sett at partiet i regjering har frontet.

Et tydelig flertall av respondentene fra Arbeiderpartiet, 72 %, ønsker heller ikke å utvide skjenketider i egen kommune dersom en nabokommune gjør det. Dette illustrerer at de selv ønsker å holde fast ved sin egen alkoholpolitikk og at konkurranse fra nabokommuner ikke er nok i seg selv til å resultere i utvidede skjenketider.

Nei takk til pils i park
Ifølge Arbeiderpartiets program ønsker de å lette på forbudet mot drikking på offentlig sted, og heller la det være opp til kommunene å definere soner hvor det skal være lov å drikke alkohol.
Vår undersøkelse viser at det er stor motstand innad i Arbeiderpartiet om å lette på forbudet, hvor omtrent tre fjerdedeler av respondentene (ca. 74 % ) er enige i dagens forbud.
Videre, som illustrert i figur 11, er det også et mindretall som ønsker å kunne avgrense områder i egen kommune hvor det skal være lov å drikke alkohol. Et tydelig flertall på ca. 60 % ønsker ikke dette.
Derfor er det klart at Arbeiderpartiet i regjering ikke handler i tråd med hva grasrota virkelig ønsker. Det er ikke noe sterkt ønske om å liberalisere alkoholpolitikken, i stedet er det fokus på kortere skjenketider og et fortsatt forbud mot drikking på offentlig sted.


Lik trend for samarbeidspartiene
Når responsene sorteres etter partiene Rødt, SV, SP og MDG blir det ytterligere klart at også Arbeiderpartiets samarbeidspartier har andre meninger i alkoholpolitikken.
Skjenketider
Innenfor skjenketider er det tydelig at samarbeidspartiene også ønsker de samme maksimaltidene som i dag, eller kortere, som vist i figur 12. Her ønsker 34 % av respondentene de samme maksimaltidene som i dag, altså kl. 0300. Samtidig ønsker hele 59 % at maksimaltidene innskrenkes til kl. 0200 eller tidligere.
I figur 13 kommer det klart frem at fire av fem respondenter, ca. 80 %, ikke ønsker å utvide sin kommunes skjenketider dersom en nabokommune gjør det.
Dette understreker etterspørselen etter en restriktiv alkoholpolitikk, ikke en liberalisering.


Drikking på offentlig sted
Basert på svarene fra respondenter som tilhører samarbeidspartiene til Arbeiderpartiet på Stortinget, ser det ut til at Arbeiderpartiet står ganske alene i sitt ønske om å liberalisere alkoholpolitikken, i form av å lette på forbudet mot drikking på offentlig sted.
Hele 76 % av respondentene støtter forbudet slik som det er i dag, og kun 24 % ønsker å kunne definere områder i egen kommune hvor det skal være lov å drikke alkohol. Dette tyder på at Arbeiderpartiet blir nødt til å finne støtte i andre partier, på tvers av blokkene, dersom de virkelig ønsker å lette på forbudet mot drikking på offentlig sted.


3 punkter å ta med seg fra undersøkelsen
- Det er bred oppslutning om dagens maksimaltid og enda kortere skjenketider på tvers av partier.
- De fleste lokalpolitikerne ønsker ikke å lette på forbudet mot offentlig drikking.
- Arbeiderpartiet sentralt jobber i motbakke, både mot eget parti og samarbeidspartnere, i sitt ønske om å liberalisere alkoholpolitikken ytterligere.


