Styrer vi mot en global helsekatastrofe?
Ekspertene har konkludert: En kollaps i helsebistanden vil ha katastrofale konsekvenser, og de ikke-smittsomme sykdommene er blant de største truslene mot helsa til verdens befolkning.
Foto: Forut
Dette er en kronikk skrevet av Øystein Bakke, seniorrådgiver i FORUT, og Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT. Den ble først publisert av Dagsavisen.
FORUT – IOGTs bistandsorganisasjon
FORUT er IOGTs bistandsorganisasjon, som vi eier sammen med Juvente og Juba. FORUT arbeider for barns og kvinners rettigheter, og for at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling.
Noen av verdens fremste forskere har sett på hvilke utfordringer folkehelsen i verden står overfor de neste 75 årene. Forskningsmiljøet bak Global Burden of Disease-studiene har i flere tiår gitt oss kunnskap om global helse. Nå har Lancet-kommisjonen om det 21. århundrets helsetrusler, ledet av Christopher Murray og Natalia Kanem, brukt disse dataene til å regne ut forskjellen mellom en realistisk god og realistisk dårlig utvikling fram mot år 2100.
Avstanden mellom dem viser hvor mye helse som står på spill, og hvor mye vi kan redde ved at politikerne tar gode politiske valg.
Forskerne i Lancet-kommisjonen har tegnet opp en risikopyramide. Øverst i pyramiden er eksistensielle trusler som atomkrig og ondsinnet bruk av kunstig intelligens. Disse er klassifisert som helsetrusler med utryddelsespotensial.
Vi trenger ikke å styre mot en kollaps, hvis det finnes politisk vilje til det motsatte.
Mens særlig truslene fra KI har stor politisk oppmerksomhet, er det verdt å merke seg at det neste trinnet i risikopyramiden er mulige «store katastrofer». Der er 15 trusler listet opp: luftforurensning, antibiotikaresistens, underernæring hos barn, klimaendringer, kollaps av utviklingsbistand for helse, konvensjonell konflikt, høyt alkoholforbruk, høyt blodtrykk, inntektsulikhet, lavt utdanningsnivå, naturlig forekommende pandemier (ikke KI-aktiverte), fedme (kombinerer høy BMI, dårlig kosthold og lav fysisk aktivitet), dårlig psykisk helse, røyking og usunn aldring.
Fedme er den enkeltrisikoen som har størst forventet helsebyrde. Flere av de andre helsebyrdene som trekkes fram i denne kategorien kommer også inn under det som kalles ikke-smittsomme sykdommer, slik som høyt blodtrykk, høyt alkoholforbruk, røyking og dårlig psykisk helse. Betydningen av denne sykdomskategorien, trekkes også fram i andre ferske rapporter.
WHO la nemlig også nylig fram en rapport om verdens helsebyrde, med tall fra 2023. Mens forventet levealder er i ferd med å øke og komme tilbake til nivået fra før covid-19, har andelen dødsfall som skyldes ikke-smittsomme sykdommer steget fra 58 prosent på verdensbasis i år 2000 til 74 prosent i 2023. Tre av fire dødsfall skyldes nå sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kroniske luftveislidelser og psykisk uhelse.
Hva er ikke-smittsomme sykdommer?
Sykdommer som ikke smitter direkte mellom mennesker. Eksempler er kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, psykiske lidelser og ruslidelser.
- De sto for 74 prosent av verdens dødsfall i 2023, ifølge WHO.
- Nesten tre av fire dødsfall fra slike sykdommer skjer i lav- og middelinntektsland, ifølge WHOs tall fra 2021.
- Alkohol øker risikoen for mange av de ikke-smittsomme sykdommene.
- 2,6 millioner mennesker døde som følge av alkoholbruk i 2019. Av disse skyldtes 1,6 millioner ikke-smittsomme sykdommer, ifølge WHO.
I lavinntektsland er smittsomme sykdommer fortsatt viktige, men også her utgjør ikke-smittsomme sykdommer en økende helsebyrde. I 2023 sto smittsomme sykdommer for første gang for under halvparten av dødsfallene i lavinntektsland. Ekspertene peker i samme retning: Helselandskapet er i endring.
En tredje rapport, også denne fra WHO, viser at fordelingen av helsebyrden fra ikke-smittsomme sykdommer er skjevfordelt innad i land og mellom land. Fattige mennesker og fattige land rammes hardest. Dette blir et ekko til Lancet-kommisjonens kategorisering av inntektsulikhet som en katastrofal helsetrussel.
Lancet-kommisjonen løfter også fram psykisk uhelse som en av de største truslene. Fordi den rammer unge mennesker, får den langvarige konsekvenser både helsemessig og økonomisk. Rapporten sier det klart og tydelig: «På verdensbasis er dette den største helsebyrden for barn og ungdom (10 til 24 år) og kapasiteten til å gjøre noe med den er alvorlig svekket av global ulikhet».
Kommisjonen har dessuten bare regnet med det ikke-dødelige helsetapet for psykisk uhelse, noe som gjør at selvmord ikke er inkludert. Den reelle byrden er dermed trolig enda større.
Den neste generasjonens helse og velvære vil formes av avgjørelsene dagens ledere tar.
Lancet-kommisjonens hovedpoeng er at helsetap fra de nevnte truslene kan reduseres gjennom politisk handling. Det er noe norske politikere bør merke seg i en tid der de først skal vedta bistandsbudsjettet for 2027 og dernest diskutere Prosjekt Vendepunkt om framtidas utviklingspolitikk.
Ikke bare er kollaps av helsebistand en av de 15 truslene i katastrofekategorien. Mange av de andre truslene kan også forebygges gjennom en aktiv folkehelsepolitikk for å regulere usunne produkter som sukker, usunn mat, alkohol og tobakk.
Les også: Det norske alkoholreklameforbudet – et godt eksempel på folkehelsepolitikk som virker
Rapporten peker også på at mens tobakksforbruket i verden stagnerer, er helsebyrden fra alkohol forventet å forverres i de neste tiårene. Alle disse risikofaktorene er knyttet til sterke kommersielle interesser. Men regulering, skattlegging og forebygging kan bidra til at de verste scenarioene ikke slår til.
En av kommisjonens medlemmer, professor Ibrahim Abubakar, sier i en kommentar til The Guardian at rapporten ikke er laget for å skremme. Utgangspunktet er at hvis man er med på å utforme politikk enten på nasjonalt eller internasjonalt nivå, så er dette de mulige truslene man står overfor. Dette er hvor mye man kan oppnå ved å handle, hvis man faktisk ønsker å gjøre en forskjell.
«Den neste generasjonens helse og velvære vil formes av avgjørelsene dagens ledere tar», sier en av lederne for kommisjonen, professor Christopher Murray. Vi kunne ikke vært mer enige.
Vi trenger ikke å styre mot en kollaps, hvis det finnes politisk vilje til det motsatte.
