Unge etterlyser flere trygge møteplasser og sterkere rusforebygging i Oslo

Det ble nesten fullt hus med nærmere 50 møtedeltakere da IOGT og Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR) inviterte til frokostmøte om ungdom og møter med rus i hovedstaden i oktober. Representanter fra flere ungdomsråd i bydelene, organisasjoner og politiske partier diskuterte hvordan byen kan møte økende utfordringer knyttet til rus, normalisering av rusbruk og utenforskap som bakgrunn for bruk av rusmidler. 

Markus Furuberg

Målet med møtet var å løfte samtalen om rus i hovedstaden og sette forebygging høyere på dagsordenen, sa IOGTs generalsekretær Cecilie Widnes i sin innledning til frokostmøtet som ble holdt i Nasjonalmuseet arkitektur sine lokaler.

Barn og unge må få reell innflytelse

Grete Vandvik fra Redd Barna understreket i sin innledning betydningen av å involvere barn og unge i beslutninger som berører dem.

Hun viste til at barn og unge både har rett til beskyttelse og rett til deltakelse og medvirkning. Ifølge Vandvik gir slik medvirkning bedre beslutningsgrunnlag og mer treffsikre tiltak i lokalsamfunnene. Samtidig bidrar det til større eierskap og legitimitet rundt beslutninger som tas rundt arbeid for og med barn og ungdom.

Hun pekte også på at medvirkning har en demokratisk verdi, fordi det styrker unges tro på at engasjement nytter, samtidig som de lærer å håndtere uenighet og delta i samfunnsdebatten.

– Medvirkningen må være reell og ikke bare til pynt, understreket Vandvik.

Rus er blitt mer normalisert i unges hverdag

Representanter fra flere av Oslos bydeler delte erfaringer fra egne ungdomsmiljøer. Til tross for ulike lokale utfordringer gikk flere temaer igjen: normalisering av rus, press om å passe inn, og behovet for trygge voksne og gode fritidstilbud. Anje Yesse, fra Søndre Nordstrand, pekte på det som ble omtalt som en flertallsmisforståelse. – Mange tror at «alle gjør det», men det stemmer ikke. Det finnes heldigvis mange gode ungdomsmiljøer som ikke er preget av rus, ble det understreket.

Samtidig fortalte ungdommene at mange møter både rusbruk og salg av rusmidler i hverdagen, og at informasjon og kampanjer mot rus alene ikke er nok. – Vi trenger rusfrie arenaer, gode aktiviteter, trygge voksenrelasjoner og gode forbilder – og vi unge må være med på å finne løsningene, sa flere av representantene fra ungdomsrådene.

Starter tidligere enn mange tror

Lauritz, fra Nordstrand, kom med beskrivelser av økende normalisering av kokain og cannabis, samtidig som snus og vaping skal være i bruk allerede i barneskolealder blant noen. Ungdomsrepresentantene mente derfor at forebyggingsarbeidet må starte tidligere enn det ofte gjør i dag. De pekte også på sammenhengen mellom utenforskap og rusbruk, og fortalte at mye av handelen med rusmidler skjer via sosiale medier som Snapchat.

Voksne må ta større ansvar

Solveig, fra Vestre Aker, beskrev et betydelig sosialt press knyttet til å passe inn i bestemte ungdomsmiljøer. – Det handler om klær, fester og hvem du er sammen med. Men samtidig kan vi ikke legge all skyld på ungdommene, vi trenger også voksne som tør å sette grenser. Også fra Østensjø var budskapet tydelig. Her ble både vaping, snus og enkelte rusmidler omtalt som stadig mer normalisert. Ungdomsrepresentanten advarte mot forslag om å redusere fritidstilbudene i byen.

– Vi har fritidsklubber som betyr mye for ungdom. Det er helt feil vei å gå dersom slike tilbud forsvinner, sa hun. Flere ungdommer etterlyste også mer undervisning om rus i skolen, flere ruskonsulenter og styrking av skolehelsetjenesten. AJ, fra St. Hanshaugen, fremhevet samtidig at gode fritidstilbud og tett oppfølging kan bidra til å begrense utfordringene rundt holdninger og bruk av ulike rusmidler.

Markus Furuberg

Bred politisk enighet om forebygging

Josefine Øvrebø (V), Julianne Ofstad (FrP), Siavash Mobasheri (Rødt), Almaz Asfaha (MDG), Attia Mirza Mehmood (SV)og Mathias Slettholm (KrF) deltok i en politisk panelsamtale i etterkant av den tankevekkende runden med ungdommene fra ungdomsrådene.

Til tross for ulike politiske utgangspunkt var det stor grad av enighet om betydningen av tidlig innsats, fritidsaktiviteter, skolehelsetjenester og gode møteplasser. Flere trakk fram fritidsklubber, ungdomsråd, utekontakter og helsetjenester for ungdom som viktige styrker ved dagens Oslo.

Almaz i MDG la stor vekt på betydningen av kunnskap om rusmidler i skolen og forebygging av utenforskap, mens Venstre advarte mot moralisering i rusarbeidet. – Kunnskap må handle om mer enn bare budskapet «ikke bruk rus», var et gjennomgående poeng.

Attia fra SV understreket foreldrenes rolle og betydningen av ungdomsjobber som arena for mestring og inkludering. Julianne i FrP pekte på behovet for flere rusfrie tilbud og større bevissthet rundt holdninger, ansvar og omsorg i familier og nærmiljøene.

Mathias fra KrF advarte mot økende aksept for narkotika blant unge, mens Siavash i Rødt tok til orde for å styrke eksisterende forebyggende tjenester som fritidsklubber, utekontakter og ruskonsulenter.

Etterlyser handling

Mot slutten av møtet fikk politikerne spørsmål om hva som bør skje videre. SV framhevet behovet for tidlig innsats og flere trygge voksne rundt barn og unge. Venstre ønsket å styrke fellesskapsarenaene i skolen og viste til fritidskortordningen som et viktig virkemiddel.

MDG foreslo et større løft for rusundervisning i skolen, og pekte samtidig på den tette sammenhengen mellom rus, psykisk helse og utenforskap.

FrP mente det er behov for bedre informasjon om de tilbudene til barn og unge som allerede eksisterer i hovedstaden.

Selv om deltakerne var uenige om enkelte politiske spørsmål, var ett budskap tydelig gjennom hele møtet: Skal Oslo lykkes med rusforebygging, må barn og unge få være med på laget. Samtidig må byen satse på trygge møteplasser, tidlig innsats og voksne som er til stede når ungdom trenger dem.