Ytringsfriheten selger pappvin
Det er viktig å verne om ytringsfriheten fordi pressen har et viktig samfunnsansvar. Den skal avdekke kritikkverdige forhold og skrive om samfunnets skyggesider. Da gjør det inntrykk at Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund uttaler til Vårt Land at han ”… tror alkoholindustrien slipper mye lettere unna pressens kritiske blikk enn andre viktige maktfaktorer”. Og det er trist at ytringsfriheten selger pappvin mens mangel på kritisk journalistikk gjør livet tøffere for stadig flere. Barn for eksempel, skriver Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT, i denne kronikken som stod på trykk i Bergens Tidende 7.februar 2010
Hvorfor skriver ingen lenger om hvor sosialt og avslappende det er å røyke? Og hvor er pristestene på tobakk og råd om nikotinmerket som smaker best etter torskemiddagen?
”Sigaretter er for tapere, alkohol er for vinnere”, hevder sosiologiprofessor Willy Pedersen i en kronikk. Det er en god forklaring på hvorfor helse- og livsstilsjournalistikken ikke lenger slipper røyken til, mens anbefalinger av alkoholprodukter øker i omfang. For Verdens helseorganisasjons (WHO) beregner helserisikoen omtrent like høy for alkohol som for tobakk.
Tabloidene mener åpenbart at alkohol selger aviser. VG og Dagbladet hadde til sammen 37 forsidehenvisninger til vin- og spritanmeldelser i 2008. Institutt for Journalistikk har gjort en undersøkelse for IOGT som viser at arealet av alkoholstoffet i papiravisene økt i med 36 % siden 1995. Og av dette har omtalen av alkoholens lyse sider har økt fra 27 % til 55 %. Det går i tester, drikketips, prissammenlikninger og lanseringer. Titler som ”Drikke til fotballkampen”, ”Ukens drink til 1. Mai”, ”Viner til deg på slanker’n” og ”Test av juleakevitt” knytter alkohol til alle årets høydepunkter. Og fremstiller den som en obligatorisk del av det gode liv.
Alkoholens skadevirkninger står derimot stadig lavere på medienes agenda. Selv i helsejournalistikken. Positive helsevirkninger av alkohol får dominere forsider, titler og bildetekster. Mens nyanseringer og motforestillinger i beste fall legges langt ned i brødteksten. Medieyndlingen om at ”ett eller to glass vin daglig er sunt” er nesten i sin helhet tilbakevist i en rapport fra Helsedirektoratet. I hvilken avis leste du det?
Vi har forbud mot alkoholreklame som et viktig politisk virkemiddel for å unngå økt forbruk. En fersk EU-rapport påpeker at alkoholreklame får ungdom til å begynne å drikke og oss som allerede drikker til å drikke mer. Økt alkoholkonsum skader ikke bare de unge og de mest ubeskyttede. Det er godt dokumentert at også folk flest rammes med tilsvarende økte helseproblemer, vold og skader.
Men pressen markedsfører alkoholprodukter så hengivent og ukritisk at reklame er overflødig.
Redaksjonene har blitt alkoholindustriens største informasjonskanal. Alkohol er det produktet mediene markedsfører mest systematisk og villig. Gjennom å kople alkoholvarer til historie, kultur, natur, fest og hygge har de fått en PR som mangler sidestykke i norsk pressehistorie. Eldar Skylstad i mediebyrået Carat Norge, anslår overfor Blå Kors reklameverdien av den redaksjonelle omtalen slik ”…at vinimportørene samlet får en pakke i fanget fra de fire [store]avishusene på 40-50 millioner, mener jeg ikke er å ta for hard i”.
Men det er for enkelt å si at media er alkobransjens nyttige idioter. Dette er stoff som mange setter pris på. For alkohol er en viktig ingrediens i kulturelitens livsstil. Positiv alkoholjournalistikk bekrefter både maktas og mediefolks kultur. Og statuskultur er en kinkig fiende. Røyk forbindes derimot med lav utdannelse og status. Den er grei.
Det er viktig å verne om ytringsfriheten fordi pressen har et viktig samfunnsansvar. Den skal avdekke kritikkverdige forhold og skrive om samfunnets skyggesider. Da gjør det inntrykk at Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund uttaler til Vårt Land at han ”… tror alkoholindustrien slipper mye lettere unna pressens kritiske blikk enn andre viktige maktfaktorer”. Og det er trist at ytringsfriheten selger pappvin mens mangel på kritisk journalistikk gjør livet tøffere for stadig flere. Barn for eksempel.
