WHO kobler alkohol med flere sykdommer
Verdens helseorganisasjon ringer nå kraftig med varselklokkene, foruroliget av kunnskap som plasserer alkoholbruk blant de aller mest alvorlige trusler mot folks helse.
Dr. Vladimir Pozniak, leder for rusmiddelavdelingen i Verdens helseorganisasjon, fremholder at nyere forskning har påvist sikre sammenhenger mellom alkoholvaner og enkelte utbredte infeksjonssykdommer.
Dr. Vladimir Pozniak, leder for rusmiddelavdelingen i Verdens helseorganisasjon, fremholder at nyere forskning har påvist sikre sammenhenger mellom alkoholvaner og enkelte utbredte infeksjonssykdommer.
- Ett slikt eksempel er koblingen mellom alkohol og tuberkulose. Et annet er sammenheng mellom alkoholbruk og brystkreft hos kvinner, hvor vi ikke har funnet noen nedre grense for risiko. Mer forskning om slike sammenhenger kan føre til at alkohol blir vurdert som en enda mer alvorlig risikofaktor, fremholdt han overfor IOGTs internasjonale kongress i Fredrikstad.
Hovedforsamlingen i Verdens helseorganisasjon har tidligere i år samlet gått inn for en strategi for å redusere skadelig alkoholbruk. WHOs generaldirektør, dr. Margareth Chan, betegner dette som ”et stort gjennombrudd” og peker på at strategien vil omfatte både enkeltmennesker med problemer, pårørende, samfunnet som helhet, drikkevaner og atferd som er forbundet med risiko.
Dr. Poznyak trekker paralleller med WHOs engasjement overfor tobakk. Allerede i 2002 ble alkohol vurdert å være blant de fem alvorligste risikofaktorer for folkehelsa, blant annet ut fra beregninger av tapte leveår. Tobakk var den gang vurdert som en større risiko enn alkohol. I etterkant av dette startet en prosess som har ført fram til en felles strategi for WHOs medlemsland for å stramme inn markedet for tobakk.
I 2004 viste WHOs dataunderlag at 2,5 millioner liv går tapt hvert år på grunn av skader og sykdom som skyldes bruk av alkohol. Til forskjell fra tobakk er mange av de alkoholdøde unge mennesker, særlig unge menn. Likevel skulle det gå flere år før Verdens helseforsamling i 2008 kunne enes om å etterspørre en global strategi, med vekt på beste tilgjengelige kunnskap.
- Dette betyr ikke at WHO ser for seg en verden uten alkohol. Vi gir imidlertid noen veiledende prinsipper for arbeidet i de enkelte land, så som at hensynet til folkehelsa bør være overordnet andre hensyn. Dette er viktig, ettersom dette er et saksfelt der utformingen av politikken vil bli påvirket av sterke økonomiske interesser, fremholder Dr. Poznyak.
I oppfølgingen peker WHO på de viktigste virkemidler som står til rådighet for medlemslandene. – Det er nødvendig å gjøre tilpasninger ut fra mange ulikheter, men jeg kan med betydelig sikkerhet si at blant de tiltak som virker i ethvert land er regulering av priser og tilgjengelighet, sier han.
Hovedforsamlingen i Verdens helseorganisasjon har tidligere i år samlet gått inn for en strategi for å redusere skadelig alkoholbruk. WHOs generaldirektør, dr. Margareth Chan, betegner dette som ”et stort gjennombrudd” og peker på at strategien vil omfatte både enkeltmennesker med problemer, pårørende, samfunnet som helhet, drikkevaner og atferd som er forbundet med risiko.
Dr. Poznyak trekker paralleller med WHOs engasjement overfor tobakk. Allerede i 2002 ble alkohol vurdert å være blant de fem alvorligste risikofaktorer for folkehelsa, blant annet ut fra beregninger av tapte leveår. Tobakk var den gang vurdert som en større risiko enn alkohol. I etterkant av dette startet en prosess som har ført fram til en felles strategi for WHOs medlemsland for å stramme inn markedet for tobakk.
I 2004 viste WHOs dataunderlag at 2,5 millioner liv går tapt hvert år på grunn av skader og sykdom som skyldes bruk av alkohol. Til forskjell fra tobakk er mange av de alkoholdøde unge mennesker, særlig unge menn. Likevel skulle det gå flere år før Verdens helseforsamling i 2008 kunne enes om å etterspørre en global strategi, med vekt på beste tilgjengelige kunnskap.
- Dette betyr ikke at WHO ser for seg en verden uten alkohol. Vi gir imidlertid noen veiledende prinsipper for arbeidet i de enkelte land, så som at hensynet til folkehelsa bør være overordnet andre hensyn. Dette er viktig, ettersom dette er et saksfelt der utformingen av politikken vil bli påvirket av sterke økonomiske interesser, fremholder Dr. Poznyak.
I oppfølgingen peker WHO på de viktigste virkemidler som står til rådighet for medlemslandene. – Det er nødvendig å gjøre tilpasninger ut fra mange ulikheter, men jeg kan med betydelig sikkerhet si at blant de tiltak som virker i ethvert land er regulering av priser og tilgjengelighet, sier han.
