Hvordan utnytte mediene?
Det finnes en rekke muligheter, fra å lage sine egne medier via å bruke de tradisjonelle massemediene som aviser, radio og TV til å utnytte nye medier som f.eks. internett. Medieaktivitet blir dermed et viktig strategisk arbeidsområde i tillegg til å omfatte spennende muligheter for aktivisering av medlemmene.
Vi ser her både på noen av de medievalg en frivillig organisasjon har og på hvordan mediene mer generelt kan utnyttes, hvordan en får innpass osv.
--------------------------------------------------------------------------------
Avis
Former for omtale:
Den sikreste form for omtale/oppmerksomhet i avisa er
annonse. Da bestemmer dere selv innhold, størrelse, utforming og plassering, men
må til gjengjeld betale for den plassen det tar i avisa (eller for den saks
skyld i nærradioe/TV-kanalen). Annonser brukes mest for å bekjentgjøre møter og
arrangementer, men i blant også til å bekjentgjøre standpunkter i aktuelle
saker.
Mange aviser har en spalte med henvisninger eller forhåndsomtaler. Dit kan en sende korte beskjeder (tre-fire maskinskrevne linjer) som forteller om et arrangement i lokalmiljøet.
Notis er en kortfattet melding, kanskje bar fem-seks linjer på trykk. Notisen kan omtale noe som har vært, noe som skal skje, et standpunkt, en uttalelse e.l. Eksempel på en notis finner du her.
Enhver forening står fritt til å sende inn referat fra sine arrangementer, dvs. en omtale av hva som har skjedd, hvor, når, med hvem osv. Et referat har enda større sjanse for å komme på trykk hvis det følger med et bilde. Husk at et referat i avisa ikke er det samme som et referat i protokollen. I sistnevnte skal en ha med det som har skjedd i riktig rekkefølge, mens referatet i avisa skal gjengi det viktigste, mest interessant for leserne osv.
Artikler, dvs. en lengre utredning om et emne, er det gjerne avisas egne medarbeidere som skriver. Men vi kan gjøre en god jobb ved å forsyne dem med tips til tema, bakgrunnsstoff, synspunkter osv. En journalist vil som regel sette pris på å motta materiell som er egnet som bakgrunnsinformasjon.
Det er vanligvis også avisas egne medarbeidere som lager større reportasjer.
Nyhetsoppslag er å finne på førstesida eller noen av de andre viktige sidene langt framme i avisa. Her dreier det seg om saker som har «nyhetens interesse».
Leserinnlegg står det alle og enhver fritt å sende inn. Mange leser disse spaltene, enten de heter «Kort og godt» eller «Lesernes mening». Skriv kort! Vær oppmerksom på at redaksjonen har rett til å forkaste eller korte ned slike innsendte ytringer. Les mer om hvordan du skriver et leserinnlegg.
Pressemeldingen
En avisartikkel, et referat, et leserinnlegg eller en notis bør alle forsøke å uttrykke det viktigste først. Vær nøye med å unngå detaljer som ikke har allmenn interesse. Skriv for utenforstående!
Skriv på A4-ark, helst med bred marg og stor linjeavstand. Sett nummer på arkene.
Skriv overskriften på eget ark. Nederst på arket skives de fire-fem første ordene i artikkelen.
Redaksjonen vil alltid vurdere om en mottatt tekst bør kortes ned. Skriv derfor slik at det er lettest å ta ut avsnitt bakfra, uten at resten av teksten taper vesentlig verdi.
Legg ved et brev stilet «Til redaksjonen», som forklarer hvem manuset er fra og hvor de kan få flere opplysninger.
NB! Noen redaksjoner setter pris på å motta tekst, særlig litt lengre innlegg og artikler på diskett, evt. som elektronisk post (e-mail). Undersøk om dette er aktuelt!
Les våre to eksempler på pressemeldinger.
Leserbrev og debattinnlegg
Å skrive leserinnlegg i avisene er kanskje den mest undervurderte måten å drive politisk og annet påvirkningsarbeid. Det er enkelt, det er billig (i verste fall et frimerke og en konvolutt) og det er effektivt. Leserbrevsspaltene leses av mange. Jo kortere desto bedre. Skriv slik du ville ha sagt det - det muntlige språket er gjerne det enkleste, som også blir lettest å lese. Varier hvem som skriver under. Ta fatt i ett poeng, lag heller flere innlegg hvis dere har flere poeng. Møt innvendinger som er kommet eller som dere regner med vil komme. Ikke vær anonym. Vær aktuell. Svar raskt! Hvordan gjør vi det?
Begrens referatene
Det hadde vært fristende heller å si: Glem referatene. Men siden det fortsatt er noen steder de er mulig å få inn, skal vi nøye oss med å gi noen råd. Det viktigste er: Referatstoff blir fort gammelt. Hvis dere ikke greier å få det til avisa samme kveld eller dagen etter, er vitsen borte. Skriv kort. Skriv norsk. Ordbok er ikke feigt! Navn er godt stoff. Bilder er godt stoff - et arrangement hvor det ikke tas bilder er null verdt i bildenes tidsalder. Ta bare med det som kan ha offentlig interesse. Utnytt det lokale. Skriv bare hvis dere har noe å fortelle! Husk at dere skriver for leserne, ikke for de som var på møtet! Her finner du eksempel på et referat fra et åpent møte.
Pressekonferanse
Iblant kan det være riktig å innkalle til en pressekonferanse. Men vurder alltid nøye om budskapet er sterkt og viktig nok til å rettferdiggjøre en pressekonferanse, eller om andre presentasjonsformer er bedre. I noen tilfeller kan man få mer ut av å gi opplysninger til bare ett medium og der få bredere oppslag, for så å følge opp med debatt og andre innslag.
Skal man holde en pressekonferanse, må den være godt forberedt. Noen viktige forholdsregler er:
velg et tidspunkt som gir ulike medier likeverdig mulighet til å være først med saken
gjør innledningene korte. Oppsummer saken i en pressemelding som deles ut
påse at de viktigste personene som har med saken å gjøre, er til stede
Skaff bilder og arranger et attraktivt bildemotiv.
--------------------------------------------------------------------------------
Lag deres egen avis
Det er godt mulig å lage avis selv, f.eks. i tabloid-format, uten at det blir alt for dyrt. Denne kan en så fylle med egenreklame og relevante temaer. Så kan dere spre den ut til alle husstandene f.eks. i kommunen (dugnadsdistribusjon vil være en fin aktivitet for laget).
Konkurranser øker bruken av avisa. Lag korte stykker. Gi folk muligheter til å respondere. Prøv å få andre til å si noe positivt om organisasjonen.
--------------------------------------------------------------------------------
Sats på nærradio
Dette er også en undervurdert kanal.
Særlig kan det være nyttig hvis en kan ha noe fast, f.eks. en halv time eller en time hver uke. Heller kort og godt enn mye som ikke er så bra. Nærradioen skal være lokal. Og i tillegg til at det er en kanal som kan ha gjennomslag, er det en fin aktivitet for medlemmene. Det er lov å underholde.
--------------------------------------------------------------------------------
Internett
Mange av de som bruker internett søker etter informasjon. Og da er det ingen grunn til at de ikke skal finne informasjon om det vi gjør og står for. Internett er også et viktig diskusjonsforum om alt mellom himmel og jord - bl.a. om våre «hjertesaker». Men ofte domineres diskusjonene av folk med et annet syn en oss.
--------------------------------------------------------------------------------
Tilrettelegging
Det kan ikke skade om vi opprettholder gode kontakter med journalister.
Jo vanskeligere tilgangen til media er, jo viktigere er de taktiske overveielsene bak presentasjonen av sakene. Her er noen råd:
Personlig kontakt. Dyrk personlige forbindelser med pressefolk
Talsperson. Sørg for at organisasjonens viktigste talsperson er kjent i pressen. Pressefolk har en klar tendens til å identifisere saker med visse personer. Vær klar over at en talsperson sjelden vil bli brukt hvis det gang på gang er nødvendig å «drøfte saken i organisasjonen først» før hun/han kan mene noe på vegne av organisasjonen.
--------------------------------------------------------------------------------
Nyhetsverdi
Hvis våre utspill har noen av følgende kvaliteter, er det større sjanse for at de vil bli slått opp i pressen:
Nye initiativ som kan løse anerkjente problemer.
Sørg for at det er realiteter bak!
Ny informasjon som setter omdiskuterte saker i nytt lys. Den må legges fram kort og klart. Eksakte tall er bra!
Konflikter eller sterk opposisjon, eventuelt grunnen til dette.
Forbindelse med kjente personer, enten som kilde eller som målgruppe.
--------------------------------------------------------------------------------
For å få mediedekning
Det er en rekke ting vi kan gjøre for å øke sjansen for at mediene dekker våre arrangementer og vår ideologi:
Hvis vi ønsker at avisa skal komme og dekke våre arrangementer: Ikke gi deg. Mas. Ærlighet varer lengst. Vær høflig, men bestemt! Gi journalisten status. Allier deg med ham. Finn ut hvor dere har sammenfallende interesser. Ikke sløs med andres tid. Normalt skal du ikke be om å få lese artikkelen på forhånd - har du ikke tillit til journalisten, så unnlat å uttale deg. Sett grenser. Unngå presse-konferanser. Sørg for å være godt forberedt - skaff bakgrunnsstoff og dokumentasjon. Følg opp!
--------------------------------------------------------------------------------
Lokalt mediesamspill (media advocacy)
For å få lokalavisa interessert i å samarbeide, trengs litt planlegging.
Finn en framgangsmåte som det blir bilder og «oppslag» av. Når en sak er kjørt fram i avisa, blir det langt vanskeligere for politikerne å overse saken. Dette er det som på amerikansk kalles «media advocacy». Vi kan kalle det lokale utspill eller mediesamspill.
Tips ein ven
Skriv ut
